Det var NRK Troms som først skrev om det røde slimet som skal dekke millioner av kubikkmeter i havområdet utenfor Lyngenfjorden og Kvænangen.
- Det er enorme mengder av maneter i deler av fjordene i Nord-Troms, og den nederste delen av dette manetfeltet inneholder et rødfarget, slimaktig stoff, sier Roger B. Larsen, førsteamanuensis ved Norges fiskerihøgskole ved UiT til NRK Troms.
- Vet ikke
Til Framtid i Nord sier Larsen at manetfeltet er et aldri så lite mysterium.
- Ja, vi vet ikke hva det er. Vi er ikke maneteksperter og har så langt ikke klart å finne svarene, sier Larsen.
Han sier at forskningsfartøyet "Helmer Hanssen" skal til Lyngen.
- De skal gjøre analyser og ta prøver slik at vi kan få ordentlig svar, sier Larsen til Framtid i Nord.
- Masse slim
Mandags morgen var rekefisker Arild Andersen fra Skjervøy ute på Reisafjorden. Han er bekymret for rekefisket.
- Det er helt forferdelig. Vi fikk masse slim i nota da vi slapp ut. For det første får vi ikke reker. For det andre så fungerer ikke trålen fordi den går tett og blir tung å trekke. Det er ikke lønnsomt når det blir sånn, sier Andersen, som driver båten "Tigergutt".
Rekene dør - medisin får skylden
Stor hemsko
Han merket manetene for alvor torsdag i forrige uke da han var og fisket mellom Haukøya og Skjervøy.
- Vi så slimet og kobbespyet som lå på bunnen. Og så stanket det skikkelig av nota. Det var en fæl lukt, sier Andersen, som ikke aner hva som er årsaken til oppblomstringen av maneter og slim.
- Er det temperaturene eller kan det ha noe å gjøre med oppdrettsanleggene? Jeg vet ikke, men det er i alle fall en stor hemsko for oss, sier Andersen.
Leder i Skjervøy fiskarlag, Dag Olav Mollan, deler Andersens bekymring.
- Det er store mengder av dette, ja. Det bekymrer meg. Vi får ikke fisket og da blir det dårlig med penger. Det eneste man kan gjøre er å flytte på seg og prøve å finne nye felt. Men det krever både tid og ressurser, sier Mollan.
På 60-tallet
Han håper at manetplagen gir seg av seg selv.
- Jeg har sett dette før, men ikke i så store mengder. Det samme har far min, som mener de plagdes med det samme på 60-tallet, sier Mollan.
Han ser et mulig lys i tunnelen i etterkant av manetplagen.
- Manetene har bare en viss levetid. Ifølge min far kom det en boom på rekefronten etter at manetene sank til bunns og rekene begynte å beite på dette. Men det jo vanskelig å si noe sikkert om det vil skje denne gangen, sier Mollan.