Dalvik reagerer på at Kåfjord kommune går inn for en rekke samiske veinavn, blant annet i Manndalen, der Dalvik selv bor.
– Hele hensikten med veinavnprosjektet var at det skulle bli lettere for nødetatene og publikum å finne fram. Da virker de vanskelige, samiske veinavnene rett og slett mot sin hensikt, sier Dalvik.
Lette å oppfatte
I et leserbrev i Framtid i Nord lørdag tok Dalvik til orde for å ha norske veinavn i kommunen. Han mener veinavn som Olmmáivákkebálggis og Áhkkavággebálggis, henholdsvis Manndalsveien og Kjerringdalsveien på folkemunne, er unødvendig kronglete å forholde seg til når det kan stå om liv.
- I retningslinjene står det at navnene bør være lette å oppfatte, skrive og uttale. Det er ikke tilfelle for mange av de samiske navnene, sier Dalvik.
Står om liv
Dalvik uttaler seg som privatperson, men han er også leder i LHL Kåfjord og jobber også i Posten.
– Det er klart at når folk får hjerteinfarkt eller slag så er det viktig at nødetatene finner fort fram. Og da forklare noen på AMK, som kanskje ikke kan samisk, at man befinner seg i Olmmáivákkebálggis, er ikke så lett. Så skal dette plottes inn på kart via et tastatur som ikke har samiske tegn, sier Dalvik.
Foreslår samisk og kvensk i hele Nord-Troms
Ikke mot samiske navn
Dalvik understreker at han ikke har noe imot samiske stedsnavn som sådan.
– Nei, det vi har av samiske stedsnavn skal vi bare ha. Mange er jo i bruk i dag. Men veinavnene syns jeg bør skrives på norsk – med norske bokstaver, sier Dalvik.
Håpløs dreining
Ordfører Svein O. Leiros i Kåfjord syns ikke sikkerhetshensynsargumentet til Dalvik er godt.
– Nei, jeg kjøper ikke den. Det er en håpløs dreining av diskusjonen. Vi er en tospråklig kommune og da må vi også ha samiske navn. Det får nødetatene bare lære seg, sier Leiros.
Han understreker at han respekterer Hermund Dalviks innspill og meninger, men påpeker at han er uenig i dem.
– Det han egentlig sier er at man ikke kan ha samiske veinavn i Kåfjord. For hvem skal i så tilfelle definere hva som er vanskelige navn og hva som ikke er det? Enten har du samiske navn eller så har man det ikke. Og jeg syns det er viktig å synliggjøre de navnene som har vært i bruk – enten det er norske, kvenske eller samiske, sier Leiros.
Engasjerer folk
Den 22. februar skal kommunestyret vedta navnene. Men også etter det skal veinavnene ut på høring.
– Vi hadde egentlig frist til 1. januar 2016 å være ferdig med dette, så vi er på etterskudd. Nå ser det ut til at vi kan ha veinavnene klare til våren, sier Leiros.
– Han medgir at det ikke er så enkelt å finne navn som alle er enige om.
– Det er en sak som engasjerer, og formannskapet var jo heller ikke enstemmig. Jeg ser at det er veinavn som jeg personlig ikke er så begeistret for også. Det er vanskelig å få enstemmige vedtak i slike veinavnsaker, men uansett hva man velger så kommer det til å bli innarbeidede navn hos folk, mener Kåfjord-ordføreren.
Greit lokalt, men...
Assisterende seksjonsleder i UNN Ambulanse Nord-Troms, Trond Are Pedersen, utelukker ikke at samiske veinavn kan medfører utfordringer i det daglige.
- For oss som jobber lokalt så blir vi fort kjent med de nye veinavnene. Men så har du de som jobber på nødsentralene. Vil de klare å oppfatte det rette navnet når det blir lange og vanskelige samiske navn? Det kan bli en utfordring. Det samme gjelder turister som ringer inn og som skal redegjøre for hvor de er, sier Pedersen.
Litt kortere og enklere
Han understreker at det er utelukkende positivt at det nå innføres veinavn i Kåfjord.
- Ja, det er en stor fordel at vi nå får veiadresser i Kåfjord. Det har vi rost kommunen for. Det blir mye lettere å finne fram til rett adresse for oss nå. Og jeg er også positive til samiske og kvenske navn. Det hører til i en kommune som Kåfjord. Men vi hadde helst sett at det var litt kortere og enklere navn enn noe av det som ligger inne nå, sier Pedersen.