Det viser en ny rapport fra matforskningsinstituttet Nofima.
Den norske sjømatindustrien er avhengig av å selge det meste av produktene utenfor Norge, på grunn av et lite hjemmemarked og store produksjonsvolum.
Les også: MS Miljødronningen er i Troms
Når krona er sterk svekkes konkurranseevnen til sjømatnæringa, og når valutakursene endres, endres også konkurranseposisjonene mellom ulike land. I rapporten viser forskerne hvordan valutaforhold har bidratt til å påvirke konkurransekraften til Island innen hvitfisk, og Chile, Irland og Skottland innen laks. Spesielt mot Island og Skottland/Irland har Norge forbedret sin konkurranseposisjon som følge av den svake kronen de siste årene, skriver Nofima.
14,1 milliarder
Med Nofima sin egen konkurranseindeks for sjømat, ser de hvordan valutakursen har påvirket sjømatindustriens konkurransesituasjon de siste årene. Av en økning i eksportverdien for all sjømat på 22,4 milliarder kroner i perioden 2012 til 2015, kan 14,1 milliarder knyttes til effekten av svakere norsk krone. I tillegg har forskerne målt effekten av markedspris, volum og produktmiks.
– Vi finner videre at 2,7 milliarder av verdiøkningen er knyttet til volumvekst, 4 milliarder til prisvekst og/eller endret produktmiks, mens 1,6 milliard tilknyttes synergieffekter mellom endringer i to eller flere av disse komponentene, sier forsker Thomas Nyrud i Nofima.
Nyrud er en av forskerne som står bak rapporten. Rapporten viser forskjellig utvikling i de ulike næringene hvitfisk, pelagisk og oppdrett. Den er skrevet på oppdrag av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Oppdrettsfisk
For eksport av oppdrettfisk beregnes den positive valutaeffekten til 7,5 milliarder kroner fra 2012 til 2015. I Samme periode hadde oppdrettssektoren en samlet verdivekst på 18,1 milliard. Økt volum og produktmiks-utvikling har bidratt til å øke inntjeningen for oppdrettsnæringa.
– De siste årene har det blitt satt nye eksportrekorder for sjømat. Men vi synes det er problematisk å bruke eksportverdi som prestasjonsmål, særlig for hvitfisk og pelagisk sektor. Eksportverdi, målt i norske kroner, er et lite presist mål på prestasjon, sier Nyrud.
Les også: En milliard til havbasert forskning
– Hvem tjener mest på valutaendringene?
– I det lange løpet er det primærleddet og konsumentene som vil få størst nytte eller ulempe av valutaendringer. Tregheten i prisomveltningen innebærer at de langsiktige effektene varierer i sektoren, samtidig som det er en kontinuerlig fluktuasjon i valutaene. Dette gjør det vanskelig å kåre vinnere og tapere i verdikjeden, sier Nyrud.
Du kan lese mer om denne saken her.
