Du leser om det fra tid til annen. Bilførere som blir hanket inn av UP etter å ha overskredet fartsgrensene med 20, 30, 40 km/t.

3. juni i år ble skjervøygutten Eivind Lauritzsen (21) stoppet av politiet i Lavangsdalen på tur til Tromsø etter å ha blitt målt til 133 km/t - 53 km/t fortere enn fartsgrensen på 80. Da mister man lappen og det var det Skjervøy-gutten gjorde – så det sang.

– Det er lett å være etterklok. Men det var helt idiotisk gjort av meg. Jeg angrer, men det er litt sent nå, når jeg har rotet det til. Nå får jeg bare ta straffen min, sier Eivind, som tilsto alt i retten.

Samfunnstjeneste

Og straffen fra Nord-Troms tingrett ble ni måneder uten lappen og 36 timer med samfunnsstraff. Førerkortet må ha han ta delvis på nytt i form av en ny oppkjøring.

– Jeg slapp bot og jeg slapp fengsel. Hadde jeg kjørt tre km/t fortere så hadde det vært fengselsstraff uansett. Jeg er tross alt glad jeg slapp det, sier Eivind.

Men råkjøringen har fått andre uventede konsekvenser for skjervøyværingen. Her om dagen dumpet det et brev ned i posten som på nytt fikk ham til å reflektere over alvorligheten av å kjøre 53 km/t over fartsgrensen.

– Jeg skal inn i det kriminelle DNA-registeret som følge av kjøringen. Når man får det brevet i posten… Da føler du deg skikkelig kriminell. Det syns jeg er det verste med alt dette. Jeg blir å være registrert der og jeg blir å ha det på rullebladet mitt.

– Ikke så travelt

Det er gått en drøy måned siden hendelsen i Lavangsdalen. Spesielt travelt hadde han det ikke denne fredags formiddagen.

– Nei, i alle fall ikke så travelt. Jeg kan ikke si at jeg drømte meg bort heller. Jeg fulgte bare ikke med. Jeg kjørte en ny og fin bil som lå godt på veien. Da en bil blinket med lysene bak meg, tenkte jeg først det bare var noen som ville forbi. Jeg blinker ut i en avkjørsel, men bilen bak meg stoppet også og politiet kom ut, sier Eivind.

Alt på video

Han har fortsatt ikke forstått at det er snakk om en fartskontroll og at han er i stortrøbbel. Eivind tror det er en promillekontroll, men politiet, som kjører sivilt, hadde merket seg farten hans da de møtte ham i Lavangsdalen, og snudde for å kjøre etter ham.

– Jeg bruker ikke å kjøre fort, så jeg regnet med det var noe annet de ville. Jeg sveiver ned vinduet og sier hallo. Politiet spør meg om jeg vet hva fartsgrensen er. Det visste jeg jo, men jeg ble ikke stresset av det. Jeg regnet med at jeg hadde holdt meg innenfor mine «egne regler», men samtidig vet jeg jo hvor lett det er på nye og fine veier å glemme av foten på pedalen. Han spurte om jeg visste hvor fort jeg hadde kjørt, og det visste jeg ikke. Så sa han at jeg kommer til å miste sertifikatet for kjøringen. Jeg satte meg bak i politibilen og fikk spørsmål om jeg ville erkjenne straffskyld med en gang. Jeg fant ut at jeg like godt kunne gjøre det. De hadde alt på video, sier Eivind.

Fikk kjøre hjem

Eivind kjørte taxi og hadde passasjerer i bilen. Han måtte ringe ny taxi som kunne ta disse videre til Tromsø og så fikk han faktisk lov å kjøre bilen hjem til Skjervøy igjen.

– Ja, jeg fikk lov til det. Det var nok av hensyn til taxieieren og at han skulle få bilen sin tilbake igjen. Men de så nok også at jeg angret veldig og de trodde nok at jeg ble å holde meg innenfor fartsgrensene på turen hjem.  Jeg ble tatt i 11.00-tiden jeg fikk lov å ha førerkortet fram til klokken 16.00 – tilstrekkelig med tid til å komme meg hjem, sier Eivind.

Den siste kjøreturen på en god stund prøvde Eivind å nyte.

– Det er nok den bilturen jeg har nytt mest. Jeg føler meg så fri når jeg kjører bil. Jeg spiller bestandig musikk når jeg kjører, og på den siste turen er jeg sikker på at alle hørte at jeg kom kjørende. Jeg prøvde å ikke tenke på at jeg ikke skulle kjøre igjen på en stund. Da jeg parkerte hjemme på Skjervøy så gikk det opp for meg at nå er det slutt. Det føltes utrolig kjedelig og unødvendig, sier skjervøyværingen.

Like greit

Snittfarten på 133 km/t har han reflektert over i ettertid. Han er klar på at det var like greit at han ble stoppet.

– Jeg har tenkt på det i etterkant, ja. Det var ikke forsvarlig kjøring i det hele tatt. Mamma sa også: Det var godt du ble stoppet, før du kjørte i hjel deg selv eller andre. Jeg skulle likevel ønske at jeg hadde lært av andre som har mistet lappen eller vært utsatt for ulykker som følge av høy fart i stedet for å råkjøre selv. Det er jo bare å google trafikkulykker, så får man nok innsikt i hvor fryktelig galt det kan gå. Men det er fort gjort, og som sagt – det er lett å være etterpåklok.

Lettere i Oslo

Eivind er på flyttefot. Han skal flytte til Oslo og er på utkikk etter jobb i hovedstaden. Samfunnsstraffen gjør han unna der nede.

– Det blir gratisarbeid i offentlig sektor for å gjøre opp for meg. Det kan være lang ventetid for å få gjort unna straffen, så man blir ikke ferdig med dette med det første. Lappen får jeg heller ikke tilbake før neste sommer. Men den skal jeg ha. Jeg elsker jo å kjøre bil, sier Eivind.

Litt hell i uhell er det likevel. Det er tross alt lettere å være uten førerkort i Oslo enn på Skjervøy.

– Ja, det er litt bedre kollektivtilbud her. Det er veldig tungvint ikke å kunne kjøre bil hjemme. Du har lyst å kjøre en tur på besøk utenfor Skjervøy, men det er helt umulig. Flere ganger den siste måneden har jeg tenkt: Jeg kan jo bare kjøre en liten tur på butikken. Jeg blir jo ikke stoppet av politiet. Men det er ikke verdt det, sier Eivind, og tilføyer:

– Jeg har jo sagt tidligere sagt at jeg skulle begynne å trene mer og komme litt i form. Nå blir det nok trim i alle fall.