Framtid i Nord brøt god presseskikk

Pressens faglig utvalg har felt dom over Framtid i Nord.

Pressens faglige utvalg 

  Foto: PFU

nyheter

Klager Mathis Andreas Sara, leder i Reinbeitedistrikt 33 Spalca fikk medhold i sin klage på Framtid i Nords sak 8. juni i år.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Framtid i Nords omtale av et brev grunneiere har sendt Kvænangen kommune angående det de kaller reinplager. Ifølge artikkelen mener grunneierne at Spalca 33 ikke overholder gjeteplikten.

Klager er leder for reinbeitedistrikt 33 Spalca. Slik klager ser det, inneholder artikkelen feil og mangler. Klager mener fremstillingen er ensidig og ubalansert, at påstander presenteres som fakta, og at Framtid i Nord ikke har kontrollert opplysningene godt nok. Videre reagerer klager på at han som leder for 33 Spalca ikke ble kontaktet før publisering, blant annet for å kommentere påstandene om brudd på gjeteplikten, at rein kan forurense drikkevannet, og at dette igjen kan få konsekvenser for bondens melkeproduksjon. For øvrig stiller klager også spørsmål ved journalistens habilitet i saken.

Framtid i Nord avviser at journalisten er inhabil, og påpeker at artikkelen er basert på et brev sendt kommunen, og at dette også er opplyst i artikkelen. Slik redaksjonen ser det, går det klart frem av artikkelen at det handler om meningene til de som står bak brevet. Framtid i Nord gir klager rett i at artikkelen er ensidig, ettersom avisa kun har referert fra brevet, men avisa avviser at redaksjonen dermed skulle være inhabil og tale «befolkningens sak». Avisa vedgår også at det «ikke ble tillagt alt for mye merarbeid enn et rent referat» i denne saken, men opplyser at klager ble kontaktet etter publisering.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at klager har stilt redaksjonen spørsmål om habilitet, men utvalget har ikke grunnlag for å konkludere med at redaksjonen har handlet på noen uakseptabel måte i denne sammenheng. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag minne om viktigheten av å vise åpenhet om eventuelle bakenforliggende forhold som kan være relevante for hvordan publikum oppfatter det publiserte innholdet, jf. punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik åpenhet er viktig for å ivareta redaksjonens integritet og journalistikkens troverdighet (jf. VVP 2.1 og 2.2).

Utvalget konstaterer at redaksjonen har basert seg på et skriv sendt kommunen, og at artikkelen refererer innholdet i brevet. Kilden og hva som omtales kommer tydelig frem. Selv om man generelt kan ønske seg en større kildebredde og balanse i fremstillingen av en sak, innebærer en ensidig presentasjon ikke i seg selv et presseetisk overtramp.

Selv om det også er vanlig praksis å referere fra offentlig tilgjengelige dokumenter, slik Framtid i Nord har gjort i dette tilfellet, så betyr ikke det at mediene automatisk kan referere alt, helt uten forbehold. Å videreformidle sterke beskyldninger innebærer at den som beskyldningene er rettet mot, skal få anledning til å svare for seg samtidig. Etter utvalgets mening må påstandene om at klager ikke overholder gjeteplikten oppfattes som en alvorlig anklage. Framtid i Nord skulle derfor kontaktet klager før – ikke etter – publisering og gitt Spalca 33 anledning til å kommentere påstandene. Utvalget minner i denne sammenheng om forskjellen mellom VVP 4.14 (samtidig imøtegåelse) og VVP 4.15 (tilsvarsretten); retten til tilsvar utløses av meningsangrep og kan svares opp i ettertid, mens sterke beskyldninger om faktiske forhold – som påstander om eventuelle lovbrudd – utløser retten til samtidig imøtegåelse.

Framtid i Nord har brutt god presseskikk.


Oslo, 23. august 2016

Alf Bjarne Johnsen,

Anders Opdahl, Anne Weider Aasen, Martin Riber Sparre,

Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku