Disse to minoritetene har levd ved siden av hverandre i vår nordligste landsdel til alle tider, samarbeidet for å «berges» og ikke minst blandet seg med hverandre.
- I dag må kvenske kulturminner, altså spor som viser at kvensk kultur har eksistert, være fra år 1537 eller eldre for å oppnå det samme automatiske vern som samiske kulturminner får allerede når de er 100 år. Alle vet hva som skjedde i Nord-Norge under 2. verdenskrig og at det er lite spor igjen, derfor er det særlig viktig at kulturminnene i vår nordligste landsdel får et styrket vern – uavhengig av etnisitet, sier Kvensk råd i en pressemelding.
Rådet mener derfor at dagens ulike behandling av kvener og samer er en «splitt og hersk»-teknikk fra øverste hold.
- Dette er altså et politisk grep som går ut på å gjøre minoritetene innbyrdes uenige for lettere å kunne håndtere dem enkeltvis, fremfor at vi står sammen, for «sammen er vi sterke», sier de videre.
Nå skal Nordkalottfolket fronte saka på Sametinget.
- Et svar herfra vil gi en indikasjon på om samene, som har visse fordeler i dag, vil være med på å styrke kvenske kulturminner og kvensk historie. Istedenfor å spørre hva samene har å vinne på dette, kan en spørre: Hva har de å tape?
Kvensk råd forventer at Sametinget kommer til å stille seg bak Nordkalottfolket og bak forslaget om et likestilt vern av kvenske og samiske kulturminner.
- Fordi samene vet bedre enn noen hvilken situasjon kvenene befinner seg, avslutter dem.