Seks år er gått siden Kina kastet Norge i fryseboksen. Kina brøt all politisk kontakt med Norge etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Da ”eide” Norge 90 prosent av det enorme kinesiske laksemarkedet. Nå normaliseres forbindelsene, etter en diplomatisk seier av historiske dimensjoner for Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende.
Senja-bosatte fiskeriminister Per Sandberg (Frp) var i ekstase da han meldte fra sitt ferieparadis i Karibia: – I dag er jeg en gladlaks. Dette er fantastiske nyheter for norsk sjømatnæring. Forhåpentlig vil norske bedrifter nå i større grad få ta del i utviklingen av det kinesiske sjømatmarkedet, hvor det er en voldsom etterspørsel, sa en altså tydlige fornøyd fiskeriminister Per Sandberg til NTB, mandag.
Mange jubler med Sandberg, ikke minst lakseesportørene i vår region. Nå har riktignok norsk laks i denne seks år lange kalde krigen likevel havnet på kinesiske middagsbord og restauranter. Laksen har kommet via andre land, men selvsagt i langt mindre mengder enn før. Nå får eksporten ny tilfart, og den største utfordringen er faktisk om Norge har nok laks til å tilfredsstille etterspørselen.
Det er selvsagt en stor lettelse at Norge nå får et normalisert politisk, diplomatisk og handelsmessig forhold til kjempen Kina. Imidlertid er det fortsatt skjær i sjøen - det må framforhandles en frihandelsavtale for å få god flyt i handelen mellom de to partene. Det kan bli krevende nok.
Og selve ”fredsavtalen” har også punkter som kan bli vanskelig å forholde seg til, blant annet den omstridte formuleringen om at Norge lover å ikke støtte handlinger som undergraver Kinas ”kjerneinteresser”. Det kan være et mulig politisk minefelt, og kommentatorer er spesielt opptatt av hvordan Norge skal forholde seg til menneskerettsspørsmål.
Utfordringene står i kø, og det spørs hvor lenge Norge kan - eller skal - tekkes lettfornærmde . Enn så lenge får vi her nord glede oss over at det kolossalt kinesiske markedet for laks er gjenåpnet.