En fersk studie viser at Moan skole kommer dårlig ut i forhold til skolens og kommunens bidrag til elevenes læring.
Studien fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet sett på forskjellene i skolenes og kommunenes bidrag til elevenes læring i grunnskolen. På en skala fra 1 til 6 scorer Moan skole 2,9. Også småtrinnet i Kvænangen kommune kommer dårlig ut med 2,9. Best i Nord-Troms av småtrinnene er Lyngen med 3,2. Disse tallene gjelder for skoleåret 2014/2015, men Moan ligger hvert skoleår fra 2010 på 2,9.
– Rapporten er egentlig bare en ny bekreftelse på det vi har sett over tid – at elevenes læring i Nordreisa er svakere enn den bør være, og svakere enn de vi kan sammenlikne oss med. Selv om enkelte år viser bedring, er gjennomsnittet for de siste fem årene entydig, sier Rune Benonisen, utvalgsmedlem i foreldreutvalget for grunnopplæring.
3,4 er gjennomsnittet på landsbasis for grunnskolen. De private skolene er ikke en del av de kommunale tallene.
For små tiltak
En rekke studier fra flere land viser at foreldrenes utdanning og lignende, har betydning for elevenes resultater på skolen.
– Det har vært spekulert i tidligere om denne typen resultater gjenspeiler at vi har «dårlige foreldre». Jeg bruker å si at foreldrene leverer fra seg de beste ungene de har, og det er skolens oppgave å sørge for at barna lærer det de skal. Med denne rapporten har vi fått bekreftet at foreldrebidraget er mindre negativt enn man hadde forventet, sier Benonisen.
– Og det gir kommunestyret et klart argument for å ta hendene opp av lomma og virkelig gjøre grep, særlig i begynneropplæringa. Det er bare gjort for små tiltak, synes jeg personlig. Ingenting tyder på at kommunestyret har tatt dette på alvor og det er de som er ansvarlige for at eleven får tilstrekkelig god opplæring, legger han til.
– Noe som ikke stemmer
I studien har Statistisk sentralbyrå analysert forskjeller mellom kommuners og skolers bidrag til elevenes resultater på nasjonale prøver og eksamen, gjennom en beregning av en skolebidragsindikator. En skolebidragsindikator er et justert resultat og kan tolkes som resultatet en skole ville fått, dersom elevgrunnlaget var gjennomsnittlig.
– Det er klart skoleledelsen har noe å gjøre med dette, men det er kommunestyret som skal sørge for at rammebetingelser og alt blir lagt til rette. Jeg vet skoleledelsen og lærerne gjør sitt beste, men det er likevel noe som ikke stemmer. Nå har vi fått bekreftet at det ikke bare er foreldrebidraget som fører til de dårlige resultatene, men også skolen og kommunen.
Benonisen forteller at det er rundt 25 førsteklassinger per kontaktlærer på Moan skole.
– Når en vet at det er som det er, så kan en for eksempel sørge for at det er to klassekontakter i hver klasse, og ikke én klassekontakt for 25 førsteklassinger, foreslår han.
Han tror forøvrig ikke kommunens økonomiske bidrag til skolene er problemet, generelt sett.
Kritisk til kommunestyret
– Kommunestyret har ikke gjort en god nok jobb for å avdekke årsakene til resultatene. Det må settes i gang prosesser for å dokumentere hva som egentlig er problemet. De fleste lærerne vil nok vite hvor skoen trykker, så en trenger ikke gå så langt for å finne ut hva som er problemene. En kan også få hjelp av andre ressurser som PPT, Fylkesmannen i Troms, og de mange gratisressurser som er tilgjengelig. Vi bør bruke all kompetanse vi har både internt og eksternt – kommunestyret må ta dette på større alvor. For å sitere skoleforskeren Thomas Nordahl - «ungene skal faktisk leve av det de lærer på skolen». Så det er svært alvorlig når mange av elevene ikke lærer det de skal, sier Benonisen.
Benonisen forventer tiltak fra Nordreisa kommune.
– Kommunen har ikke iverksatt tilstrekkelig med tiltak som forbedrer læringa for eleven. Jeg er veldig kritisk til kommunestyrets manglende innsats over flere år. Jeg forventer at de nå iverksetter tiltak for å finne ut hvor det er vi svikter, og aktiverer de ressursene som er tilgjengelig. For eksempel er ikke foreldreressursen i skolen aktivert i tilstrekkelig grad, selv om forskning viser at foreldreressursen har stor betydning. Vi foreldre er tilgjengelige, sier han.
Forskning fra NTNU og Høgskolen i Hedmark viser at et positivt samarbeid mellom skolen og hjemmet er én av flere faktorer som har stor betydning for barn og unges læring. Skoleledelsen vil da være sentral for å få til samarbeid mellom skolen og hjemmet.
– Nå må vi finne ut hva vi gjør feil, hva vi kan gjøre bedre eller hvor veien videre skal gå, avslutter han.
– En utfordring
Ordfører Øyvind Evanger sier resultatene i grunnskolen i Nordreisa er en utfordring.
Han kjenner ikke godt til den ferske rapporten.
– Resultatene i Nordreisa er en utfordring vi har hatt en stund. Det er satt i gang prosesser i alle grunnskolene, i tillegg til én ekstra fulltidsstilling og en stilling på 60 prosent på Moan skole, sier Evanger til Framtid i Nord.
Ordføreren kjenner ikke godt til rapporten. Han tror ikke kommunenes økonomiske forhold er hovedårsaken til problemene.
– Jeg tror ikke pengene er hele årsaken til problemene – jeg tror det er andre ting også.
Oppvekstleder Johanne Båtnes er ikke tilgjengelig for kommentar før tidligst onsdag ettermiddag.
Snitt i ungdomstrinnet:
Nordreisa: 3,1
Lyngen: 3,7
Storfjord: 3,2
Kåfjord: 3,1
Kvænangen: 3,3
Skjervøy: 3,5
Snitt i mellomtrinnet:
Nordreisa: 3,5
Lyngen: 3,3
Storfjord: 3,5
Kåfjord: 3,5
Kvænangen: 3,6
Skjervøy: 3,6
Snitt i småtrinnet:
Nordreisa: 3,0
Lyngen: 3,2
Storfjord: 3,0
Kåfjord: 3,0
Kvænangen: 2,9
Skjervøy: 3,0
Moan skole i Nordreisa scoret 2,9 og ligger under snittet for småtrinnene i Nordreisa kommune. Eidebakken skole har 3,1 og ligger dermed under snittet for småtrinnene i Lyngen kommune. På ungdomstrinnet i Kåfjord ligger Olderdalen skole over snittet i kommunen da de fikk 3,2.
