Ordføreren og resten av Skjervøy-samfunnet kjempet hardt for å beholde politikontoret på Skjervøy i forbindelse med nærpolitireformen.
I mai i fjor ble det bestemt at Skjervøy består som eget kontor, men ti måneder senere konstaterer Albrigtsen at de sivile tjenestene ved kontoret blir flyttet til Nordreisa. Det liker han dårlig.
– Man har landet på et antall kontorer som skal bestå, inkludert Skjervøy. Da bør man sørge for å få en god drift ved disse kontorene. I stedet opplever vi at det blir en nedbygging av tilbudet og da føler jeg meg litt lurt. Det har jeg også vært klar og tydelig på overfor politimester Ole B. Sæverud, sier Albrigtsen.
De som er igjen styrkes
Han mener at Stortinget har slått fast hvordan kontorstrukturen skal være. Da forventer ordføreren at det etterfølges.
– Vi var kritisk til nærpolitireformen, ettersom det virket som intensjonen var å legge ned flest mulig kontorer. Det er bestandig et dårlig utgangspunkt for en reform. Men nå har Stortinget vedtatt den og 120 kontorer er lagt ned. Da forutsetter vi at de kontorene som er igjen skal styrkes og at man fyller dem med innhold – ikke at man skal fortsette med sentralisering og det jeg kaller en skjult nedlegging, sier Albrigtsen, og fortsetter:
– Jeg er redd for tilbudet til innbyggerne. Jeg kjempet for å beholde et kontor, fordi jeg mente at det var riktig. Men det forutsetter at det er folk på kontoret. Hvis ikke, er det ikke vits. Da holder man bare politikere og innbyggere for narr.
Stor endring
Albrigtsen viser til at i tillegg til at sivile tjenester skal flyttes, så har også distriktet lånt ut mannskaper til UP.
– Det har medført at det per dags dato i beste fall er én operativ polititjenesteperson på jobb på Skjervøykontoret.Det er en kraftig nedgang sammenlignet med det som var før reformen, da det hele tiden var en operativ patrulje på jobb. Det er helt uakseptabelt og jeg vil ikke godta det.
Han sier at han i møter har utfordret politimester Sæverud på disse punktene.
– Jeg har bedt om at man ser på avgjørelsen om å flytte de sivile tjenestene til Storslett på nytt, men har ikke fått gehør for det. Jeg har også foreslått at man har kontordager både på Skibotn og på Skjervøy, men heller ikke det har jeg fått gjennomslag for. Men vi forventer at politimesteren sørger for at det er ressurser og betjenter på kontoret slik at vi opprettholder dagens åpningstider, sier Albrigtsen.
Fjernpolitireform
Han er klar på at det må tilføres mer politiressurser til Nord-Troms. Det vil også ordføreren løfte opp i KrF sentralt.
– Vi er en av få regioner der vi ikke har vakt 24-7. Jeg har vært tydelig på at det må tilføres mer ressurser til vår region og at de ressursene må tilføres Skjervøy. Skal vi ha et politikontor så er det en forutsetning at det er folk her og at det er gode åpningstider. Sånn som det er nå, har vi fått en fjernpolitireform, ikke en nærpolitireform, sier Albrigtsen.
Sæverud: - For snevert
Politimester Ole B. Sæverud svarer på Skjervøy-ordfører Ørjan Albrigtsens «bekymringsmelding» om sniknedlegging av Skjervøy-kontoret som følge av at de sivile tjenestene forsvinner til Storslett.
– Det er et for snevert perspektiv. Det som er viktig for dem som bor i Skjervøy kommune er kvaliteten på de polititjenestene de får, sier Sæverud.
Han er klar på at man er nødt til å samle de sivile ressursene på ett sted for å levere gode tjenester.
– Vi skal kunne drive krimtekniske undersøkelser, vi skal drive med kompliserte politimetoder, vi skal ha tilgang til jurister, vi skal avhøre barn. Det handler ikke om bemanning på Skjervøy eller i Nord-Troms. Vi må se Nord-Troms som region under ett og politidistriktet under ett, sier Sæverud.
– Er det en generell mismatch mellom Troms-ordførernes forventninger til tilstedeværelse og det dere faktisk kan levere?
– For så vidt ikke. Men jeg tror man blir litt opphengt til nærmeste postadresse, istedenfor å forholde seg til en diskusjon om politiproduktet. Det er ikke kontoret som kommer og hjelper deg, det er det politifolkene som gjør. Still krav, men til tjenesten – ikke kontoret. Det er ikke i kontortiden det skjer ting. Og heller ikke på kontoret, sier Sæverud.
Krav til pass
– Men hvorfor er det uaktuelt å ha for eksempel kontordager på Skjervøy – slik Albrigtsen etterlyser?
– Vi har et krav i reformen om å samle alle våre sivilt ansatte på fem steder. Det betyr at Skibotn ikke har sivilt ansatte etter 1. april. Det har heller ikke Bardufoss, Ibestad eller Skjervøy. Vi må ha tempo og kvalitet på saksbehandlingen på saker som er viktige for folk innen tvang, pålegg og gjeldshåndtering. Vi har også betydelige internasjonale krav knyttet til passutstedelser i forhold til volum og opplæring, sier Sæverud og fortsetter:
– Jeg er opptatt av hvordan tjenestetilbudet skal være på Skjervøy og vi skal ha dialog med alle kommunene. De er våre viktigste samarbeidspartnere. Men når vi er enige om hvordan det skal være, så må jeg bestemme hvordan det skal leveres. Da må man også tenke på de stedene der det ikke er kontor.
