1. HyttelivetNår man i dag sier at man «skal på hytta til helga», innebærer det en tur til et palass med boblebad, bredbånd og kabel-TV på plasma-skjerm. Man kjører på asfaltert vei til døra og laster inn kasser med øl fra lokale mikrobryggerier og italiensk kjøttpålegg fra Helmersen. Det vi som barn kalte «hytta» var noe som var snekret sammen av gamle skoesker og rekved.
De siste 3 kilometerne fram til døra måtte man gå til fots, så det var viktig å planlegge nøye hvor mye vann og Toros meksikanske gryterett man kunne ta med. Måtte du gjøre sitt for nøden, betød det utedass, hvor toalettpapiret var ti år gamle aviser. Man bodde på tolv kvadratmeter sammen med 15 søskenbarn, og ble stukket av mygg selv inne i hytta. Men man koste seg.
2. PostenPå 70-tallet kom postmannen og ga deg pakken i hånda, morgenen etter at den ble sendt. Vi hadde ikke en gang husnummer i gata der jeg vokste opp, og det var en postkasse ved hvert hus, Postmannen kjente oss personlig, og var en hyggelig, omgjengelig fyr som alle likte. I dag må du gå like langt som datidens postbud hver dag for i det hele tatt å komme til postkassen.
Du aner ikke hvem som leverer hentelappen, pakken blir hentet på Rema og det tar en uke å sende brev fra Tromsø sentrum til Fagereng. Man skulle tro den senkede standarden bidro til lavere kostnader, men portoen er også tidoblet, om man tar inflasjonen aldri så mye med i beregningen.
3. FotballkommentatoreneForuten Sølve Grotmol, som bare dekket kunstløp, og Øyvind Johnsen, som stort sett bare hoppet inn når lydforbindelsen med England ble brutt, var Sporten i NRK en gjeng myteomspunne skikkelser. Arne Scheie, Rolf Hovden og Knut Th. Gleditsch – bare navnene får folk på min alder til å hoppe opp i stram giv akt. Så bra var fotballkommentatorene at de ikke trengte sidekommentatorer.
Fotballgjester i studio var også overflødige – hva skulle man liksom legge til? Det var ingen sytete Tom Nordli, ingen Kjetil Rekdal som forklarte hvorfor VIF var bedre under ham eller noen Per Jarle Heggelund som blamerte med fakta om italienske tredjedivisjonsspillere. Slikt fjas unngikk man tidligere – Tippekampen var hel ved.
4. SommerferieneVæret pleide alltid å være bra om sommeren, eller muligens hadde vi ikke Facebook til å minne oss om hvor mye bedre det var andre steder. Ikke var livet farlig heller, som nå. Vi stupte fra brygga, ikke spesialtilpassede stupebrett, og lå i baksetet uten sikkerhetsbeltet hele Sverige-turen, mens mor og far kjederøyket i forsetet. Vi fektet med kniver, klatret i kjempehøye trær og skjøt piler på hverandre i skogen.'
Og på kvelden lyttet vi til den ene opptakskassetten vi hadde av Smokie, som konstant måtte spoles tilbake for å få «Living Next Door to Alice» en gang til. I dag er verden blitt så skummel at barn må ha EU-godkjent sikkerhetsutstyr hvis de skal leke i over én meters høyde, og ingen føler sommerglede annet enn når de blir tatt med til Liseberg eller slår kameraten i «FIFA 17».
5. StudielånetNoen ting har ikke endret seg. Studielånet, for eksempel, har omtrent ikke fått tariffjustering på 40 år – en får nesten nøyaktig det samme utbetalt i dag som tidlig på 80-tall. Forskjellen er selvsagt at ølet da kostet 25, og ikke 97 kroner – hvilket innebærer at du nå må jobbe full tid ved siden av studiene, uten at studiekravene har blitt jekket noe ned av den grunn.
6. Batterikapasiteten på mobilenHusker du den gang du ikke levde i konstant frykt for at mobilen skulle gå tom for strøm? Du hadde rett nok ikke Google Maps og Pokemon Go å sysle med, men folk fikk tak i deg for å fortelle at møtestedet plutselig var endret.
I dag får du beskjeden først når «surstofftilførselen» til din viktigste livsledsager blir koblet på, mange timer etterpå.
7. PopmusikkenDagens store popnavn – Little Minx, DJ Khaled og Drake – sliter alle med å finne av-knappen på «autotune»-boksen. Datidens artister kunne synge (kanskje med unntak av Sabrina, men hun hadde et par andre kvaliteter).
Festivaler og konserter pleide å være avansert utøvelse av instrumentelle ferdigheter. I dag er live-musikk ensbetydende med at Kygo starter sin ferdigprogrammerte musikk fra en sequencer, mens titusener jubler hysterisk.
Popstjernene i tidligere tiår het Beatles, Stones, Hendrix, Abba, Bowie, Springsteen, Michael Jackson og Prince. Kom ikke å påstå at noen av dagens artister vil bli forgudet som dem om 20 år. Tid og tann – «you do the math».
8. FotballenTidligere var metroseksuell-svensk-bartender-lugg noe man forbandt med catwalken, ikke spillertunnelen. Folk fnøs også av leggbeskyttere. Da Vinnie Jones tofotstaklet Steve McMahon i skulderhøyde ved avspark under FA-cupfinalen i 1988, reiste han seg bare og sa «fuck off», før han løp videre. I dag ruller utøverne rundt på bakken bare noen går forbi dem i stor fart.
Fotball har blitt en frøkensport, hvor de eneste med hår på brystet spiller kvinnefotball.
9. UngdommenDet er ikke uten grunn at uttrykket «ungdommen nå til dags» oppsto. Da vi var unge levde vi. Vi gikk på slang, vi gjorde ordentlig hærverk og vi drakk. Slikt er nærmest fraværende i dagens ungdomsliv.
All statistikk tyder i alle fall på det. Vi gikk også i skogen, og bygde hytter i trær. Det eneste 13-åringen min har bygd, er et forsvarsverk på Fortnite (populært nettspill, journ. anm.).
10. LeedsPå 70-tallet var de et lag man fryktet, på linje med Real Madrid og Juventus, med en stall spekket med superstjerner som Allan Clarke, Billy Bremner, Tony Currie og Peter Lorimer, mannen med verdens hardeste skudd.
Det verserte historier på barneskolen om at en keeper hadde omkommet etter å ha blitt truffet av ett av hans frispark, men det var som kjent før Wikipedia dukket opp og ødela de feteste mytene. Selv på 90-tallet vant Leeds serien med Cantona på laget, inntil nedturen kom da han forlot, og tilbakespillsregelen gjorde at keeper John Lukic på et øyeblikk ble forvandlet fra konge til klovn.
I dag er de et lag som har mer enn nok med å overleve i Championship, og som selv Brann-spillere uten problemer kan spasere inn i førsteoppstillinga til.
11. Matservering på flyJoda, flybillettene til Oslo kostet mer enn en jorden-rundt-reise gjør i dag, men likevel – maten på fly var fantastisk. På 60-tallet fikk man hummer, oksehalesuppe og stek, om man ønsket, og kunne velge dessert fra en utførlig kakemeny.
På innenlandsfly i dag får du ingenting, med mindre du betaler en hundrings for å få en kald lompe med kjøttpålegg inni, hvor smaken får deg til å mistenke at det kan være rester av en brysom passasjer.
12. BestillingerAlt var enklere før, enten det var på pub eller kafé. Kaffe var kaffe. Man kunne få den med eller uten melk. Melk fantes også i bare to varianter – skummet eller h-melk, Øl var øl, og kunne bestilles ved å rekke en finger i været.
Med mindre man var prest og ba om brigg. Ingen bartendere plaget deg med foredrag om «Indian Pale Ale» og «Porter», ingen lurte på om du ville ha kaffe med is eller karamell i og man slapp å få leamus i ansiktet av redsel for at noen skal spørre deg om du vil ha en «latte maciatto», eller noe annet du ikke visste hva var.
13. Melodi Grand PrixTidligere stilte vi med det ypperste vi hadde av popstjerner. Jørn Hoel var med, Wenche Myhre, Åge Aleksandersen og Jahn Teigen stilte, selv da han var bra. Det var ikke utslagsvask for realitystjerner og artister hvor karrieren var på hell selv for 15 år siden.
Skulle vi hatt tilsvarende toppartister i dag, ville Røyksopp, Sivert Høyem, Dagny og Susanne Sundfør stilt. Men det er mer en bilvinduet som må fryse igjen før noe slikt skjer.
14. Man gikk ikke glipp av noeEn fordel vi hadde tidligere, var at vi ikke risikerte å velge feil kanal. Det var NRK på TV, og det var NRK på radio. Selvsagt bød det på utfordrende, finsk fjernsynsteater og evinnelige talkshows fra Momarkedet, men du gikk aldri glipp av noe viktig. På skolen dagen etter snakket alle om det samme programmet, fordi det ikke var andre muligheter.
15. PolitikerneDe var smarte, retorisk sterke og opptatt av å gjøre verden bedre – Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland, Per Borten og Trygve Bratteli – solide bautaer som tjente folket med rak rygg.
Politikere av i dag er en gjeng sleske pappfigurer med et kommunikasjonsbyrå i ryggen. Ingen av dem har noensinne gjort et stykke arbeid utenom politikken, på 70-tallet administrerte politikerne sågar dugnader i borettslaget. Tro det eller ei, men tidligere hadde de folkevalgte alltid hatt vanlig jobb før de ble funnet verdige til å styre landet.
16. LangrennSporten var simpelthen mye renere og bedre før alt dette tøvet dukket opp. Det var ikke semifinaler og prolog. Det var ikke skøyting eller klassisk teknikk. Skibytte visste man ikke hva var, ettersom alle bare hadde ett par, som hadde gått i arv helt siden Ole Ellefsæter. Og de var i tre, ikke glassfiber, eller, Gud forby, felleski.
Alle løpene hadde intervallstart, ikke dette fellesstartkaoset hvor alle snubler i hverandre. Sprint fantes heller ikke – ingen var vel interessert i hvem som ledet etter to kilometer – alt under tre mil var for pyser. Løperne var heller ikke leppekremdopet, som nå, bortsett fra noen ytterst få tvekjønnede østtyskere.
17. SkøyteløpTidligere måtte man være god i alle øvelser for å lykkes i VM, det nyttet ikke å bare trene 1500 og drite i resten. Stensen, Storholt, Stenshjemmet, Sjøbrend, Eric Heiden, Ard Schenck og Rolf Falk Larsen – de lekte ikke skøyteløp, slik de gjør i dag. De måtte trene på alt, om de var aldri så rævva på de første hundre meterne.
18. SelvbildetFor dagens unge er det vanskelig å forestille seg, men det fantes faktisk en periode før Norge hadde rukket å bli «cocky». En tid da Norge hadde et seriøst mindreverdighetskompleks overfor svenskene, og så med store øyne på alt det spennende som rørte seg på teknologi- og motefronten nedover Europa.
Vi var ikke marinert i olje og trodde vi var de beste i alt. Ingen snakket om at vi var verdens rikeste land, og ingen så med misbilligende blikk på våre mindre velbeslåtte, nordiske naboer.
19. FarsrollenFarsrollen har blitt gradvis forverret med årene. Ingen forventet at faren min skulle stå på sidelinja når poden spilte kamp. I dag vil et fravær av foreldre, selv på en trening, medføre bekymringsmelding til Barnevernet. Dugnaden til fotballaget måtte barna ordne selv. Hvis en far troppet opp, ville alle tro at noe var alvorlig galt.
Går man riktig langt tilbake, som 50- og 60-tallet, ville mor be barna være stille i femtiden, slik at far fikk slappet av etter en strevsom arbeidsdag. Eneste forstyrrelsen måtte være for å gi ham kaffe, tøfler eller dagens avis. Lekser trengte far heller ikke bry seg med. Hvis barna ikke fikk dem til på egenhånd, fikk de bare leve med det.
20. Politiet Før var politiet synlige på gata, i dag ser du dem bare på 17. mai, med mindre du skulle ha utsikt til et lensmannskontor fra kontorvindu eller blir tatt i fartskontroll. Ja, selv fartskontrollene lar de stort sett bli håndtert av fotobokser. I dag sier man bare «god dag, konstabel» når man må fornye passet.
Det er mulig nettbank, Google og Tinder har gjort noen av gjøremålene i livet lettere. Kanskje har legevitenskapen og kollisjonsputer ført til at noen av oss lever lengre også? Jeg vil sågar innrømme at el-sykkel og ryggesensor har sine fordeler - men kom virkelig ikke her og si at verden går fremover.