Denne skriver Altaposten.

Riktig nok har Steinar Kristensen nylig vært på ferie fra sin oppsitterjobb ved Jotka Fjellstue, men akkurat når det gjelder lemen, der har han troverdig informasjon å bidra med.

– Jeg har nokså god insideinformasjon når det gjelder smågnagere. Sselv om jeg ikke er noen forsker, tør jeg påstå at lemenår blir det ikke, sier Kristensen.

– Du er ganske sikker?

– Vel, sant og si er jeg helt sikker, sier oppsitteren.

Noe som bygger seg opp

Saken er at fjellstua hver juni og september er tilholdssted for professor Lauri Oksanens team av smågnagerforskere. Så også i juni som var, og verken observasjoner eller fangsten i de mellom 700 til 900 utstasjonerte musefellene ga indikasjon på smågnagerår.

– Vi ser heller ikke noe særlig lemen, sier Kristensen, som forklarer at lemenår bygger seg opp over tid. Det ramler ikke ned fra det blå.

Neppe kun lokalt

– For å få et lemenår må det starte med en brukbar bestand høsten før. Dersom beiteforholdene er bra gjennom den påfølgende vinteren, uten isdannelse i lyngen, så kan bestanden vokse til det vi kaller et lemenår, sier den vante fjellmannen.

Veldig lokale lemenår, altså få av de brunsvarte et sted og pepret terreng et annet, er i beste fall uvanlig.

– De vandrer og sprer seg fort over større områder, sier Kristensen.

Så på musesaken

Andre smågnagere som mus og vånd er gode indikatorer på om det ligger an også til lemenår. Ved Jotka fjellstue trodde man det la an til museår, det var nemlig mange av dem i vår rundt forbi nova.– Men forskerne så på saken i form av en indeksfangst, og det viste seg å være lite mus ute i terrenget. De musene vi så var nok lokale mus her rundt veggene på fjellstua, sier oppsitteren.

– Lemenår tror jeg neppe blir et tema denne høsten, oppsummerer han.

– Det har tatt seg veldig opp de siste ti årene. Folk på sykkel er snart mer vanlig enn folk som går på beina, sier han. Syklistene er på treningsturer foran fjelløp av typen Offroad Finnmark, og tar gjerne en overnatting inne på fjellstua.

Bare god sykkelerfaring

– Noen snakker om at syklistene setter mye spor etter seg i naturen?

– Ja, jeg har også hørt om det, men det er ikke min erfaring her fra Joatka. De sykler stiene, tråkkene og de etablerte kjerreveiene, som vi har mye av sørover fra fjellstua, sier Steinar.