Mat har blitt et globalt helseproblem, og utgjør nå en større trussel enn alkohol, tobakk, legemidler og ubeskyttet sex til sammen, ifølge Gunnhild Stordalen (grunnlegger og president i EAT Foundation) til Dagbladet i juli i år.
I dag er 800 millioner mennesker fortsatt ramma av sult. Samtidig er mer enn 2 milliarder overvektige eller har fedme. Det fører til at kostholdsrelaterte sykdommer, som hjerte-kar-sykdommer og type 2-diabetes, sprer seg i rekordfart over hele verden, og stadig flere fattige land sliter nå med dobbeltbyrde av sult og overvekt.
I dag har hvert menneske i verden i gjennomsnitt i underkant av to dekar av verdens areal med fulldyrka jord til disposisjon. Det er et tall som blir stadig mindre. Årsaken er økende befolkning og nedbygging og ødeleggelse av dyrka jord.
En norsk gjennomsnittlig forbruker legger beslag på cirka tre dekar fulldyrka jord. Nærmere halvparten av dette arealet, 1,2 dekar, blir brukt til produksjon av storfekjøtt. 1,3 dekar blir brukt til produksjon av andre animalske matvarer og 0,5 dekar til produksjon av vegetabilsk mat, ifølge forskning.no.
Det er i dag brei enighet om at rødt kjøtt ikke er helsefremmende, og at både bearbeidd og ubehandla kjøtt øker faren for hjerte- og karsykdommer, diabetes type to, overvekt og noen typer kreft.
Verdens helseorganisasjon er én av flere institusjoner som mener at det er sannsynlig at ubehandla rødt kjøtt øker risikoen for kreft i tjukktarmen og endetarmen.
Ifølge forskning.no spiser vi i Norge cirka 1 kilo rødt kjøtt per uke, og halvparten består av bearbeidd kjøtt. Nyere kilder oppgir at kjøttforbruket per innbygger nå ligger på 80 kilo per år. I sine kostholdsråd anbefaler Helsedirektoratet blant anna at man begrenser mengden kjøtt fra sau, geit, storfe og svin til 500 gram råvare i uka.
forskning.no viser til en studie fra Oxford der tre typer kosthold sammenlignes: kosthold i henhold til offentlige anbefalinger, vegetarisk og vegansk kosthold.
Ifølge studien ville kosthold i henhold til offentlige internasjonale kostholdsråd, som innebærer redusert mengde rødt kjøtt, bidra til å forebygge for tidlige dødsfall og redusere helseutgifter og utslipp av miljøgasser.
I Oxford-studien kom vegetarisk kosthold, eller kosthold uten kjøtt og fisk, betydelig bedre ut enn kosthold i henhold til offentlige anbefalinger. Vegansk kosthold, eller kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket, kom aller best ut.
Ifølge en Nofima-rapport publisert på Regjeringens hjemmesider vokser helsebudsjettene tre ganger raskere enn statsbudsjettet. 70 prosent av helsekostnadene våre er relatert til mat. Om 20 år må vi ha mer enn tredoblet budsjettet til helse, og mesteparten må tas fra andre budsjetter, slik som skole, veier og kommunale tjenester, eller økte skatter.
Gjennomsnittsamerikaneren var i 2007 165 cm høy og veide 86 kilo, eller cirka 18 kilo for mye. I 2011 veide amerikaneren 90 kilo. Det er cirka 22 kilo for mye. Hvor denne amerikaneren enn går og står, dag ut og dag inn, bærer han eller hun på en sekk med kraftfôr i tillegg til egen vekt. Denne vektøkninga skjer nå i store deler av verden for øvrig.
Ifølge anerkjente forskere i en rapport (Feeding a thirsty world: Challenges and opportunities for a water and food secure world.) må majoriteten av jordas befolkning være vegetarianere innen 2050.
Begrunnelsen er at det rett og slett ikke vil være nok vann til å produsere avlinger basert på dagens diett. Kun fem prosent av kaloriinntaket kan bestå av animalske produkter, ifølge rapporten, som konstaterer at svaret på verdens matvaresituasjon er dramatiske kutt i kjøttforbruket.
I dag får mennesker omtrent 20 prosent av proteininntaket fra animalske produkter.