En beksvart måte å drive utpressing på

Å slå av lysene er ikke rette veien å gå.

Denne saka må løses, og det må starte med at Ordføreren øyeblikkelig får tent alt av lys igjen.

nyheter

I fire år har Nordreisa kommune forsøkt å få Troms Fylkeskommune og Statens vegvesen til å overta den økonomiske drifta av gatelysene i kommunen. Forsøkene har endt ut i ingenting. I 2017 beklaget vegvesenet rett nok at de ikke hadde svart, og ba om nytt brev. Som de heller ikke svarte på.

Sånn kan det ikke være. Vegvesenet både skal og må svare når kommunene kontakter dem. Slik det er nå, later det til at både regionvegsjef Torbjørn Naimak og fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo, er strutser som håper lyset er på når de drar hodet opp av sanda.

Likevel er ikke det å stenge lysene rette måten å gripe an en slik sak. Vi går inn i den svarteste tida på året, i en kommune der en stor andel av innbyggerne bor langs nettopp fylkes- og statseide veier. At disse nå skal stå i en beksvart veikant og vente på skyss, og håpe de blir sett av all trafikken som dundrer forbi, det er russisk rulett med innbyggernes sikkerhet.

Problemet til politikerne i Nordreisa er at de nok tenkte som foreldre på ferietur. De så for seg at en solid trussel i forkant, det ville skape ro og orden i baksetet. Om det ikke nå ble som de sa, så stoppa de bilen og droppa hele ferien.

Det var det de gjorde i april i år. Da vedtok - og varslet - Nordreisa at de fra 31. august ville skru av lysene. Problemet er altså at verken vegvesenet eller fylkeskommunen brydde seg det spøtt om trusselen. Tvert om ignorerte de den, slik de har ignorert Nordreisas lyskrav helt siden 2014.

Likevel og uansett - Nordreisa kommunes måte å forsøke og tvinge vegvesenet i kne er gal. Prinsippielt er det soleklart at det er vegvesenet og fylket som skal betale, noe som skjer en hel rekke steder ellers i landet. I en rekke andre fylker i Norge betaler vegvesenet for at det lyser langs veiene. Slik bør det naturligvis være her også. Men å skru av lysene, det er en beksvart form for utpressing der man skyver mørkeredde, utrygge, usikre innbyggere foran seg i et fortvilt forsøk på å bli hørt.

Denne saka må løses, og det må starte med at Ordføreren øyeblikkelig får tent alt av lys igjen. Så må partene sette seg ned og snakke sammen. Det ville være bokstavelig talt strålende for alle - aller mest innbyggerne.