KOMMENTAR:

Hva får man egentlig for 113 milliarder i dag?

Det går ikke akkurat på skinner for Nord-Norgebanen for tiden.

LANGT FRAM FOR NORD-NORGEBANEN: Foreløpig er det litt for langt mellom politikerne som står på barrikadene for Nord-Norgebanen, skriver FiN-journalist Torbjørn O. Karlsen i denne kommentaren. 

nyheter

For en som bor rundt 50 mil nord for Nordlandsbanens nordligste punkt, så er jeg forundringsverdig glad i reise med tog.

Det er kanskje litt fordi togreiser for mitt vedkommende stort sett er forbeholdt utenlandsferier og de gode vibbene som bør følge med slike utflukter. Men når man har fått plassert bagasjen og funnet roen med høretelefoner, mobil, blader og aviser – og kanskje til og med en snacksvogn som triller gjennom midtgangen med ujevne mellomrom – så koser jeg meg veldig. At tog er miljøvennlig er selvsagt et gedigent pluss. Ikke er det så dyrt heller – i alle fall ikke i utlandet, der altså brorparten av togreisene mine finner sted.

Gods og gull

Men uansett hvor forlokkende det måtte være for en tromsværing å kunne pendle med tog for eksempel til og fra Tromsø, eller ta skinneveien til Bodø, så er dette med persontransport likevel et sidespor i togdebatten. Det aller viktigste argumentet for en jernbane til Troms og Tromsø er selvsagt godstransporten – en transport som i dag går på kjøl og ikke minst på veiene våre – veier som knapt er spantet for den slags.


Krever tiltak for å stoppe livsfarlige kjøretøy:

– Vi kan ikke la utenlandske vogntog ta flere liv

Senterpartiet krever blant annet obligatoriske kurs for utenlandske vogntogsjåfører.

 

Sønder og sammen

Nylig la Jernbanedirektoratet fram et «oppdatert kostnadsanslag og samfunnsøkonomisk analyse for en jernbane fra Fauske til Tromsø».

Sett med nordnorske øyne har direktoratet med samfunnsøkonomiske argumenter ligget i bakhold langs imaginære togskinner og skutt sønder og sammen ambisjonene om å bygge jernbane til Tromsø.

Det er ikke overraskende. Virkelig ikke. Også før rapporten om at en slik bane vil koste 113 milliarder – minst – skjønte jeg at en slik jernbane må bli fryktelig, fryktelig dyr. Man trenger ikke å være togforsker for å forstå at mil på mil på mil med jernbanespor langs nordnorske fjorder og gjennom nordnorske fjell koster skjorta. Og skal vi ha en sidearm til Harstad, så koster det 20 milliarder ekstra.

En tredjedels Oslopakke 3

Men hvor langt strekker egentlig skarve 113 milliarder i dagens samferdselsvirkelighet? Tja. Man får for eksempel ikke en Oslopakke 3. Den er kostnadsberegnet til 120 milliarder – riktignok med bompengefinansiering som en solid del av totalbildet. Et annet storprosjekt – nemlig et fergefritt E39 fra Trondheim til Kristiansand – er foreløpig beregnet til å koste småfrekke 340 milliarder. Det er mulig at samfunnsnytten for disse prosjektene er himmelropende mye bedre enn en jernbane til Tromsø, og jeg skjønner at det er en fordel at gigantprosjekter har en viss lønnsomhet på sikt.

Men hva hvis samferdselsfylkesråd Ivar B. Prestbakmo har rett i det han sa til iTromsø da Jernbaneverkets dom falt tidlig i juli – nemlig at det bare er østlandsområdet som kan regne med lønnsomme samferdselsprosjekter i ordets rette forstand?

Daukjørte ferger

Han viser til at den samfunns-økonomiske verdien av et samferdselsprosjekt kalkuleres ved å dele antall kilometer på antall innbyggere i en gitt region.

Men Sp-mannen mener man strengt tatt burde tatt med seg langt flere faktorer. Miljøet er én ting og det er et argument må man ta på det største alvor. Mer gods over på skinner og mindre langs skrale fylkesveier og på daukjørte ferger gir både miljøgevinst og, så vidt jeg kan skjønne, en tidsgevinst. Hvis ingen har det mer travelt enn en oppdrettslaks på tur til markedene i Europa så må den jo komme fortere dit med tog enn med vogntog.


– Nei, den veien er jo ikke brukende til noe annet

Dag Halvorsen har fått mye oppmerksomhet etter sin noe spesielle potetsetting.

 

Labert politisk engasjement

Jeg skulle gjerne kunne rapportert om et brennende rikspolitisk engasjement for Nord-Norgebanen. Men sånn er det dessverre ikke.

Om ikke SVs Torgeir Knag Fylkesnes har vært en enslig rikspolitisk svale, så har han i alle fall ikke hatt mange politiske kolleger å samtale fordelaktig om Nord-Norgebanen med til nå. Blir det flere etter Jernbaneverkets tallknusing? Kanskje partiene som er manisk imot bompenger kunne omfavnet ideen? Du kan si mye om togplanene, men bompengefinansierte blir de neppe å være. Skal vi dømme etter det politiske engasjementet i Troms og Nord-Troms så er imidlertid ikke Nord-Norgebanen noen vinnersak i valgkampen, selv om jeg registrerer at fylkeslederne i de tre nordligste fylkene denne uken har talt varmt for en jernbane i nord i en høringsuttalelse til EU. Men å kjempe for mer asfalt, flere fergeavganger og mer skredsikring klinger nok bedre i potensielle velgeres ører.

Jeg er 46 år nå og tviler sterkt på at jeg får oppleve å gå på toget i Tromsø og stige av i Fauske for å se min pressekollega Egon Holstads fødetettsted. Jeg får heller planlegge en fergefri roadtrip mellom Trondheim og Kristiansand – på veier til 340 milliarder kroner. Det har AS Norge kanskje tatt seg råd til når jeg bikker 75. Så får vi heller kjøpe sveler og vafler på bensinstasjonene.


– Nå er veien i ferd med å gå i oppløsning

Bussjåfør Eivind Steinsvik er oppgitt over veien han har som arbeidssted.