Ap trekker støtten til politireformen: – Går i feil retning

Jonas Gahr Støre varsler nå at Ap ikke lenger kan støtte «Nærpolitireformen», som partiet avtalte med Solberg-regjeringen i 2015. Grunnen er at norsk politi har utviklet seg i feil retning, ifølge Støre.

KRITISK: Jonas Gahr Støre mener politireformen har ført til dårligere bemanning, færre etterforskere og svakere forebygging. FOTO: RONALD JOHANSEN / ITROMSØ  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter

I inngangen til valgkampen går Ap dermed bort fra støtten til den største omleggingen av norsk politi, som på få år er omorganisert fra 27 til bare 12 distrikt.

– Ideen med reformen var at politiet skulle bli bedre, men regjeringen har sviktet på flere områder, sier Støre til VG.

Ordfører-opprop

– I fjor sa vi at regjeringen hadde forlatt forliket med oss. Nå har vi ventet et halvt år på vedtatte forbedringer som ikke har kommet. Derfor er tiden inne til å si at denne reformen kan vi ikke støtte lenger, legger Støre til.

Et protest-opprop fra mer enn 100 av Aps ordførere i vår gjorde dypt inntrykk på partiledelsen: Ordførerne ventet på mer synlig nærvær av politi i alle deler av landet, derav det opprinnelige navnet «nærpolitireformen».

Støre tror at Solberg-regjeringens og Frps lange rekke med ulike justisministere er en del av forklaringen på at reformen ikke er blitt slik de var enige om i 2015:

– Denne reformen har lidd under kritisk mangel på lederskap. I denne perioden har Solberg-regjeringen hatt syv ulike justisministere. De har arvet reformen etter hverandre, ingen har følt et genuint eierskap til det vi opprinnelig var enige om av innhold i reformen, sier Ap-lederen.

Frp: – Rir begge hester

– Dette er typisk «Vingle-Jonas», spør du meg. Her prøver liksom Ap å være et ansvarlig parti, og støtte store reformer sånn som Ap alltid har gjort, men så blir fristelsen til også å være opposisjonsparti for stor. De vil ri begge hestene. Derfor er det vanskelig å ta Ap seriøst her nå, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til VG.

– Men det jeg tar seriøst, er de Ap-ordførerne som har kommet til meg med konstruktive og gode innspill.

– Vi jobber i departementet for tiden med justerings-melding til politireformen. Og jeg finner det underlig at før regjeringen har fremmet denne for Stortinget, så skal Ap trekke seg fra hele vedtaket.

– Det store spørsmålet er hva Ap egentlig ønsker nå. Vil de reversere, og tilbake til det politiet vi hadde før reformen? Eller er det bare slik at de er uenige i enkelte deler av gjennomføringen av reformen? Det er uklart for meg, sier Kallmyr.

Knallhard overgang

Morten Lafton, polititjenestemann og Aps ordførerkandidat i Jevnaker, er blant av dem som Støre og partiledelsen har lyttet til når partiet nå trekker seg bort fra politireformen.

– Det har vært en knallhard overgang, og den har rammet spesielt hardt i området som ligger under Hønefoss politistasjonsdistrikt. Før hadde politiet og lensmannskontorene god kontakt med lokalmiljøene her og høy kvalitet på etterforskning. Nå er vi i mye større grad styrt av hendelsene, sier Lafton.

Ap-nestleder Hadia Tajik, som forhandlet politireform med regjeringspartiene i 2015, er enig i at tiden er inne til å trekke støtten:

– Vi gikk for politireformen fordi vi fikk inn forpliktelser om sterkere lokal forankring. De sammenslåtte og gjengværende tjenestestedene skulle styrkes. Nå ser vi hvordan bemanningen tvert imot har gått ned: Skien har mistet 34 årsverk. Levanger og Verdal, som er slått sammen, har mistet 11 og var sommerstengt i seks uker. Politiet gjør så godt de kan for å levere på den operative jobben, men lokalkunnskapen og evnen til å forebygge kriminalitet er svekket, sier hun.

Dårligere bemanning

Støre og Tajik oppsummer sin misnøye med gjennomføringen av politireformen i fem hovedpunkter:

  • De gjenværende tjenestestedene skulle styrkes: Ap mener at mange steder nå har dårligere bemanning og færre ressurser enn før reformen.
  • Etterforskningen skulle styrkes gjennom et etterforskningsløft: I stedet ble det færre etterforskere, lengre saksbehandlingstid og flere henleggelser.
  • Forebyggende politiarbeid skulle styrkes: Støre sier at norsk politi hadde en unik evne til å samarbeide med andre for å forebygge kriminalitet. Ap viser nå til at 80 prosent av de politiansatte mener at status på forebygging er dårligere eller uendret.
  • Kultur og ledelse i politiet skulle styrkes, som var en hovedkonklusjon i 22-juli-kommisjonen. Flere rapporter konkluderer slik: Ikke gjennomført.
  • Kommunene skulle involveres i måldokumenter tidlig i prosessen. Det har i liten grad skjedd.

Trodde på løftene

Ap viser til at politiets egen innbyggerundersøkelse også viser lavere tillit fra publikum til norsk politi.

– VI trodde på løftene i reformen: At nærpolitiet skulle styrkes når politidistriktene ble sentralisert. Nå mister vi lokalkunnskapen fordi vi er så hendelsesstyrt, sier Verner Svendsen, tillitsvalgt i Politiforbundet på Hønefoss.

Han er ute og kjører patrulje med makkeren Karoline Moe en stille fredagsmorgen i august. Basen på Hønefoss dekker Jevnaker og fem andre kommuner. De seks kommunene med 60 000 innbyggere deler på en politikontakt.

– Har Ap en plan for hvordan politikrisen kan løses, Støre?

– Det må bli mer ressurser i de kritiske leddene. Regjeringen har gitt med en hånd, men tatt mye mer tilbake med den andre. Flere må jobbe med forebygging, politiet må gjenoppta kontakten med innbyggerne og med kommunene. Og kultur og ledelsesarbeidet må løftes. Derfor har vi lagt inn mer penger til politiet enn regjeringen i våre alternative budsjetter, sier Ap-lederen.