VELMENT:

– Jeg nyter solen mens jeg tenker på alt og ingenting

I ukens velment skriver Tore Figenschau om det som har skjedd i forkant av sommeren vi nå har i vente.
Tore figenschau
  • Alder: 74
  • Yrke: Forfatter og journalist
  • Bosted: Signaldalen, Storfjord
  • Skriver helst om: Naturvern, miljø, politikk
nyheter

I Årbok for Nord-Troms 2019 skrev unge Iben Bech om språk og identitet. «Det er viktig å bevare språket og ikke la oss lure av trender og moderniseringer», skrev Iben.

Så rett hun har, tenker jeg, her jeg sitter, for «nu er det juni og heggeduft. Og unge piker har tynde tøie imellem sig og den lyse luft.» (Fra diktet Sykkelstyret av Nordahl Grieg). Jeg nyter solen mens jeg tenker på alt og ingenting. Det er mandag formiddag, og den første dag i uken har nettopp begynt. Jeg har radioen på Nitimen P1, og Marte Stokstad spiller det ene sound track-et etter det andre. Spot on! I den lokale avisen kan en lese om Lyngens store gründer, som mener at coronakrisen er en wake-up call. Ja, ja. Noen har behov for å spice opp språket litt, tenker jeg, mens jeg i sidesynet litt blurred registerer at kjøttmeisen er i ferd med å bygge sitt rede. Det er en reminder om at sommeren er her for fullt.

Apropos corona-situasjonen. I år ble det annerledes i påsken. Vi feiret høytiden i campingvognen. Og Høgmo har tatt en avgjørelse om framtiden, mens noen «bygger bærebjelken av håp for fremtiden i vårt samfunn».

Og så er det vårflom mange steder. I Nordreisa har det vært møte i kriseledelsen i kommunen, «siden elven steg så fort over helgen». I Signaldalen har grunneierlaget fortsatt «mye arbeid fremfor seg til de er ferdige med å sette ut yngel i elven, før elven kan bli friskmeldt». I Tromsø er Rødbanken pussa opp. Der skal historien møte framtida. Hva er feil i teksten?

Den usammenhengende teksten ovenfor er bare noen spredte eksempler på språklige misfoster som man finner i lokale medier og andre steder nå om dagen. Og så tenker man: Hvorfor er det så «fint» å putte inn engelske ord når man skriver og snakker norsk? For det er mi erfaring at det brer om seg etter hvert som tida går. På vårparten nå for tiden blir snøen ganske slushy. Hvorfor kan man ikke (si og) skrive tida og våt istedenfor tiden og slushy.

Eg har registrert at hokjønnsord er i ferd med å forsvinne her i nord også. Vi blir meir og meir bergensere og majorstuensere. Bare se i den brokete teksten ovenfor: elven, påsken, campinvognen, fremtiden, framtiden, helgen, solen, historien.

Vi kan sjølsagt skrive sånn, men er meir fornemnt enn å bruke hokjønnsforma? Eller kanskje det er flaut å bruke sitt eget språk? I tale er det vel neppe mange (unntatt bergenserne, da) her nord som sier solen og elven osv.

Anglifiseringa av norsk språk går så det suser. Det hender at eg ringer eller sender e-post (mail, for de som synes det er finere) til NRK radio og irettesetter dem når eg blir nok irritert. Og det hender at eg får svar, og beklagelse. nrk.no, altså nrk punktum no (dått no for de som synes det er finere) skal jo røkte det norske språket, meiner eg.

Men er det ikke lov å bruke litt sexy språk, og noen engelske uttrykk? Sylfest Lomheim er professor i norsk og oversettelse ved Universitetet i Agder mener vi heller kan være spennande, attraktiv, pirrande, freistande, lokkande, tiltalande, sjarmerande istedenfor sexy. Han går nok god for bokmålsvariantene også.

Odd Handegård er en annen språkrefser, mellom anna. På Facebook-sida si peiker han på hvordan politikerne får noe negativt til å høres positivt ut. Sentralisering er for eksempel blitt til modernisering, nærpolitireformen har redusert antall politidistrikter fra 27 til 12, reduserte studietilbud ved universitetene og nedbygging av hovedfaget kalles et kvalitetsreform, fattigdom er blitt til låginntekt, og krig i Nato-regi kalles en fredsbevarende innsats.

Han minner også om at da Dagens Næringsliv nylig avslørte hvordan Statoil hadde tapt 200 milliarder i USA, forklarte Statoils styre hvorfor hovedpersonen bak tapet, Helge Lund, fortjente de enorme lønnsutbetalingene slik: «Belønningskonseptet er en integrert del av vårt verdibaserte rammeverk for prestasjonsstyring, som skal belønne og anerkjenne leveranse og atferd likt». Så flott skrevet!

Våre lokalpolitikere er ikke fullt så gode, men de prøver så godt de kan. Den nye fylkesråden for samferdsel, Kristina Hansen, er på god veg. Når ho legger ned livsnødvendige rutetilbud i små kystsamfunn slik at folk må flytte, kaller ho det for «å ta ned produksjonen».

Og det forklarer vel også hva regjeringa meinte med robuste kommuner og fylkeskommuner da da tvangssammenslåinga blei gjennomført.