MENINGER:

Nord-Norge skal utvikles, ikke konserveres

— Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum viser bekymring for befolkningsutviklingen i nord. Vi deler den, for lavt folketall er Nord-Norges største utfordring.

LAVT FOLKETALL: Folketallet falt i Nord-Norge i 2019. Bildet er tatt under mørketiden og viser Tromsøbrua og Tromsdalen kirke, også kalt Ishavskatedralen.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen

nyheter

Vi skiller imidlertid lag når det gjelder hva som må gjøres for å snu denne trenden. Vi kan ikke bare beholde alt slik det alltid har vært. Flytting til sentrale strøk har pågått de siste hundre år, i jevn fart - uansett farge på regjering og lokale politiske styringskonstellasjoner. Det er lite fruktbart å late som at sentralisering er en villet prosess, og utelukkende et resultat av politiske prioriteringer. Vedum er snar å peke på den onde regjeringen. Vi kunne jo peke på Senterpartiets fylkespolitikere og deres rasering av båt- og fergetilbudet, og nedlegging av videregående utdanning, men det hjelper lite for en konstruktiv debatt.

Vi lever i en tid der endringene går raskere enn før. På godt og vondt.

Reformer er nødvendig for å organisere oss på mer effektivt vis. Når kriminaliteten flytter seg fra nabolaget til internett, må politiets ressurser flytte etter. Lensmannskontorene, bemannet slik de var, hadde ikke kompetanse til å etterforske når Anne 14 år ble lokket til å kle av seg foran mobilkameraet. For Venstre er det spesielt viktig å bekjempe slike overgrep, og da må vi endre måten politiet jobber på. Dette er bare ett eksempel på hvordan verden forandrer seg, og hvordan vi må innrette oss etter det. Når utdannings- og kompetansekrav i alle sektorer øker, må fagmiljøene være større - for å fungere bedre, og tiltrekke seg unge nyutdannede nyetablerere.

Slike endringer gir utslag det er naturlig å protestere mot, når lokale arbeidsplasser forsvinner. Men svaret er ikke å tviholde på arbeidsformer som tiden har løpt fra. Svaret er å sørge for at nye arbeidsplasser etableres, også i nord.

Vi må utvikle nye næringer, og gjøre det lettere å starte nye bedrifter. Mange gjør dette allerede i dag, men det er Senterpartiet lite opptatt av å snakke om. Fra Helgeland til Øst-Finnmark ivrer nordlendingene for å skape noe nytt. Det kryr av kreative øysamfunn, offensive industriklynger, nyskapende kunnskapsbedrifter og innovative fagmiljø i landsdelen vår.

Vi må investere i samferdsel og infrastruktur, og grønne transportløsninger - også i nord. Her gjøres det mye, men vi må gjøre enda mer. Vi må se mulighetene i en ny sterk region i nord og hva vi kan få til gjennom samarbeid - ikke tviholde på gamle grenser, konflikter og begrensinger. Heller enn å reversere regionreformen, vil vi kjempe videre for å flytte makt og midler nordover, noe også Senterpartiet ivret for da de satt i regjering, før de reverserte sitt standpunkt. Det er lettere å være imot endring enn å drive fram reformer.

For å utvikle Nord-Norge, trenger vi også mer kunnskap om oss selv og om framtida. Derfor må vi investere i kunnskapsmiljøene her og styrke forskningen om samfunnsutvikling og næringsmuligheter i nord. Vi har i dag mange økonomiske særstøtteordninger i nord. Vi må se på hvordan de økonomiske rammevilkårene faktisk virker - eller ikke virker.

Senterpartiet må gjerne fortsette å bekjempe enhver endring, og pakke sine protester inn i fagre ord og vendinger. Men resultatet blir som før: Innbyggertallet vil fortsette å falle. Vi velger heller å finne mulighetene som ligger, og har politikken som legger til rette for at Nord-Norge kan skape sin egen vei inn i framtida. Landsdelen har gode forutsetninger for å vokse i den enorme omstillingen vi står midt i. Endringer gir muligheter – også i nord.