Vanskelige jenter som ødelegger alt

Gjenfødt og ren, uten synd, spør kommentator Marianne Bilden?

Er vi rensa nå?, spør Marianne Bilden i dette leserinnlegget.   Foto: Are B. Elvestad

nyheter

Kanskje, om vi sitter helt stille i båten, treffer ikke stormen oss. Ikke at vi har noe å skjule, men vi er altså travelt opptatt med å komme tilbake til saken. Politikk skal bedrives, mennesker skal tilgis og for å være helt ærlig er det vel ingen som aldri har blitt tafset litt på. Såpass må man tåle.

Det var i de dager Mikael Bruun fikk rundjuling av et samlet lands kommentarfelt. Hans engasjement er like absurd som velsignet godt timet. Bruun, med ny bart og kone, tok til tale i fortsatt kamp mot kvinnelige prester. I MeToo-tidens gråfargede grenseland kom Bruuns konservative linjer som manna fra himmelen for alle som trengte et klart bevis for at de ikke er sjåvinister. I alle fall ikke like mye som andre.

Under overskriftene og utenfor kommentarfeltene finnes en lengre historie om Den norske kirke, organisasjon, kultur og oppgjør, men hvem har tid til slikt. Vi har annet på agendaen, som politikk og tilgivelse, og ikke minst må folk slutte å være så hårsår og krenka. Ingenting er jo lov lengre.

Trond Giske er tross alt en kjekk mann, en populær, talefør og ikke-straffedømt hvit mann som aldri har bedt kvinnfolk dekke til hverken det ene eller det andre. En god norsk, passelig kristen, passelige festglad gullgutt som gifta seg og fikk skjegg.

Alt lå til rette for et sentrum-venstre som endelige skulle tilbake i ringen. Giske tok strafferundene utenfor partiledelse på rekordtid og seilte opp til pallplass ved akklamasjon. Så langt så vel, men kaffelatte-eliten sør for Sinsen hadde andre planer. Med et sjokkerende oppløp klarte heksejegerne i Skyggekabinettet å tale gjennom Trøndelag Arbeiderpartis egne rekker. Under overskriftene og utenfor kommentarfeltene finnes en lengre historie om ukultur, organisasjon og opprør, men hvem har tid til slikt.

Maktkamp og intern strid gjør seg bare ikke når det går mot valgår. Det er i hele venstresidens interesse å lukke gardinene, stramme partilinja og legge hele affæren bak seg. Bare se til høyre! Unge Høyre mottok 31 varsler om seksuell trakassering mellom 2017 og 2019. AUF oppga “under 5”. Lærdommen må være at det ikke spiller noen rolle hvor mange som blir strøket over låret, men hvor godt organisasjonen holder sammen i synden.

I antikkens Roma hadde de en pussig skikk. Hvert år ble en ung gutt kledd i geiteskinn, for så kjeppjages gjennom byen. Han var syndebukken. Han tok støyten for alle forsmådde følelser, nabokrangler og uenigheter slik at innbyggerne kunne finne ro til å holde ut med hverandre et år til. Roma begravde også unge jenter levende og samfunnet gikk som kjent til grunne, men et og annet har vi altså fått i arv.

Er vi renset nå? Gjenfødt og ren, uten synd? Kanskje om vi sitter stille i båten og ler litt og rister oppgitt på hode, så er vi ferdig med hele greia.

Vi kan vaske henda, legge beina høyt og si oss fornøyd. Eller vi kan la oss inspirere av varslerne og gjøre oss enormt upopulære. Være glupske tisper på krigsstien som bare har seg selv å takke. Som nekter å godta at ledere misbruker sin posisjon. Som tar seg tid til å tenke på ukultur og organiserer opprør i egne miljøer.

I et innlegg på Facebook skriver Giske:

"Slik det er nå, vil enhver demokratisk prosess og enhver kandidat settes ut av spill av et varsel rett før et valg."

Det er klart det står dårlig til med demokratiet om det hele hviler på tiende tunger. Vi må ha plass til stemmer som varsler. Såpass må man tåle.

*Alle karakteristikker av kvinner er inspirert av Trond Giskes støttespillere i kommentarfelt.