MENINGER:

Vi skaper muligheter, ikke større ulikhet

— Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var oljeprisen rekordhøy og skattenivået betydelig høyere enn i dag. Likevel stod flere i helsekø, flere unge droppet ut av skolen og det ble 15 000 flere fattige barn.

Finansminister Jan Tore Sanner (H).  Foto: Jil Yngland

nyheter

Nå fullfører flere ungdommer videregående, det bygges mer vei over hele landet og forsvaret er styrket. Ser vi bort fra den ekstraordinære situasjonen under koronakrisen, er ventetiden for sykehusbehandling kortere. Økte skatter betyr med andre ord ikke mer velferd.

Siden regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2021, har det vært mye debatt om ulikhet og formueskatt. Derfor ba vi økonomene i Finansdepartementet gå gjennom tallene og se hvordan forslaget til neste års skatteopplegg påvirker inntektsutviklingen i forhold til årets.

Svaret er at inntektsulikheten vil holde seg uendret, og fortsatt på et lavt nivå.

Norge er faktisk blant de landene i verden med lavest ulikhet og høyest sosial mobilitet. Hvis man vokser opp i en familie med dårlig økonomi, har man muligheten til å få seg en utdanning og en godt betalt jobb som voksen. Dette er fordi vi har gratis utdanning, gratis helsetjenester og et velferdssamfunn som tar vare på oss. Det må vi hegne om.

Høyre ønsker et samfunn hvor det er små forskjeller og høy tillit mellom folk. Selv om forskjellene fortsatt er små, ser vi at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt vokser. Det er vondt å være fattig i verdens rikeste land.

Vår politikk handler derfor om å behandle årsakene til utenforskap, ikke bare symptomene. De største forskjellene i Norge er mellom de som har en jobb og de som ikke har det. Da trenger vi tidlig innsats for ungdommen og gode mekanismer for å hjelpe folk tilbake i arbeid.

Løsningen er en skole med gode lærere som utjevner sosiale forskjeller, ikke forsterker dem. Løsningen er et arbeidsmarked som har plass til alle, også de som ikke er helt A4. Løsningen er bedre integrering og et helsevesen med korte helsekøer, som kan stoppe små problemer fra å vokse seg store.

Før korona-krisen hadde vi rekordlav arbeidsledighet og det var gode tider for norsk økonomi. Nå er situasjonen en annen. Derfor har regjeringen innført en rekke tiltak for å holde levedyktige bedrifter flytende gjennom krisen. Og vi har foreslått å senke skattene både for folk flest og for de som investerer i norske bedrifter. Mange bedrifter har hatt sitt livs tøffeste halvår og går en usikker tid i møte. En høyere skatteregning fra Arbeiderpartiet, er det siste de trenger for å komme seg til hektene igjen.

Hvis arbeidsledigheten biter seg fast og blir permanent, vil ulikheten øke. Derfor er det også prioritert fire milliarder kroner i statsbudsjettet for å få ungdom gjennom videregående skole, og gi koronaledige et utdanningsløft. Vi skal også bygge mer vei og bane, satse på karbonfangst og -lagring, som igjen legger til rette for ny teknologi og nye, grønne jobber. Det kommer 400 nye politistillinger som skal ut i hele landet. I tillegg kommer det 45 milliarder til forskning og utvikling, 5000 flere studieplasser ved universiteter og høgskoler og barnefamilier får 3600 kroner mer i barnetrygd for barn under seks år.

Det er med andre ord ingen motsetning mellom skattelettelser og velferd. Snarere tvert imot. Veien ut av krisen går gjennom å skape mer og inkludere flere – og dét er utfordringen som dette statsbudsjettet svarer på.