Kompetanse er Nord-Norges viktigste fremtidsressurs

– Å gjøre det mulig for folk som er bosatt utenfor de store byene våre å ta utdanning, i både lengre og kortere løp, er ikke bare god distriktspolitikk, men også helt nødvendig næringspolitikk, skriver Skjønsfjell og Killie i dette innlegget.

Karl Gunnar Skjønsfjell, Nordreisa Høyre.  Foto: Kristina Båtnes Hestdahl

nyheter

I Nord-Norge snakkes det med rette ofte om de store mulighetene og ressursene som finnes i landsdelen. Sjømat, reiseliv og mineraler er eksempler på næringer hvor det vil skapes nye arbeidsplasser og verdier i nord i årene fremover. En forutsetning for videre utvikling er at bedriftene har nok, men også riktig, kompetanse. Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med en ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning som skal legges frem før sommeren i år. Det må bli enklere å ta utdanning der man bor, enten det er i by eller bygd, og flere må få muligheten til å fylle på med kunnskap også underveis i arbeidslivet.

I Troms og Finnmark sier rundt 2 av 3 bedrifter at de mangler kompetent arbeidskraft. I nord vil veksten vi håper å se, bidra til at behovet for dyktige fagfolk blir større de neste årene. For å møte denne utfordringen må kommuner, fylkeskommuner og universiteter legge til rette for at flere kan få den nødvendige kunnskapen.

Å gjøre det mulig for folk som er bosatt utenfor de store byene våre å ta utdanning, i både lengre og kortere løp, er ikke bare god distriktspolitikk, men også helt nødvendig næringspolitikk. Utdanningstilbudet må tilpasses slik at det er mulig å fylle bedriftenes behov for kompetanse. Slik skaper vi flere arbeidsplasser.

UiT – Norges arktiske universitet har i tiår vært en viktig leverandør av kunnskap. Universitets viktige rolle med å utdanne lærere, sykepleiere, ingeniører, økonomer og alle andre yrkesgrupper for landsdelen, kan neppe overdrives. Uten et fungerende universitetstilbud vil tilgangen på de rette hodene og kunnskapene stoppe opp. Da vil også regionens utvikling bremses. Nå er det på tide at UiT i enda større grad også tilbyr utdanninger utenfor Tromsø og Harstad.

Nord-Troms studiesenter og Midt-Troms studiesenter er begge gode eksempler på hvordan utdanning nært der folk bor bidrar til at lokalsamfunn får tilgang på kompetanse de ellers ville slitt med å rekruttere. Folk skal ikke være avhengige av å måtte flytte inn til storbyen for å få seg en utdannelse, men må få muligheten til å utdanne seg nært der man bor og kommer fra. Slik vil også flere bli boende i kommuner rundt om i fylket vårt.

Alle skal ikke ha en universitetsutdannelse. Vel så viktig er det å legge til rette for at vi har gode utdanninger som tilbys til de som har en drøm om et yrkesfaglig løp. Fagskolen skal være et tilbud som gir fordypning og kunnskap for de som har fagbrev innenfor en yrkesretning. Å utvikle fagskoletilbudet til å bli mer relevant, gi flere muligheten til å søke seg dit og tilby flere fagretninger vil også være et viktig svar på fremtidens behov for fagfolk.

I dag krever de aller fleste yrker en viss fagkompetanse. Det gjør at tilgangen på utdanningstilbud må gjøres mer tilgjengelig for innbyggere i hele regionen. Arbeidstakere fra Senja skal kunne få påfyll av sin kompetanse uten å måtte flytte til Harstad for å studere. Innbyggere i Nordreisa må kunne utdanne seg til å bli lærer eller sykepleier uten at de må flytte til Tromsø i mange år. Et desentralisert utdanningstilbud gir muligheter for mer kompetanse, slik at flere kan bo hjemme og skaper flere arbeidsplasser. Derfor er det også god politikk.