MENINGER:

Kjære politikere i Skjervøy kommune

– Slik vi ser det er lakseoppdrett i dagens form ikke bærekraftig. Kunnskapen om hva som skjer når økosystem kommer i ubalanse er veldokumentert.

ILLUSTRASJONSFOTO:   Foto: Torbjørn O. Karlsen

nyheter

Oppdrettsgiganten Mowi er verdens største selskap innen fiskeoppdrett, og kontrolleres av den kypriotiske rederen John Fredriksen. Nå ønsker de en ny lokalitet til sine laksemerder i Skjervøy kommune. Lokaliteten de ønsker ligger vest for Haukøya, i et område som er satt av til fiske, bruk og vern. Haukøya ligger i innløpet til Reisafjorden som er en nasjonal laksefjord vernet mot oppdrett. Lokaliteten vil sperre det eneste gjenværende innløpet der laksen fremdeles kan svømme fritt til Reisaelva uten å måtte forsere oppdrettsanlegg.

Skjervøy kommune sier de ønsker et godt kunnskapsgrunnlag før det avgjøres om de skal gi dispensasjon fra kystsoneplanen som rulleres i 2022. De har imidlertid gitt en svært kort høringsfrist. Slik vi ser det er lakseoppdrett i dagens form ikke bærekraftig. Kunnskapen om hva som skjer når økosystem kommer i ubalanse er veldokumentert.

Mowi måtte legge ned anlegget i Kvænangen da de fikk ILA (Infeksiøs lakseanemi), og må derfor ha en ny lokalitet til sin virksomhet. Oppdrettsnæringen "bruker opp" lokaliteter og må stadig forflytte seg. Dette skjer blant annet når anlegget blir infisert av ILA. Laksen går ikke naturlig i stim, men blir stående tett i merdene. Arter som blir kultivert inn i kunstige habitater avskåret fra sine naturlige omgivelser, vil etter alt å dømme utvikle sykdommer og plager.

Ifølge Veterinærinstituttet er det vanlig at ILA starter i merdene. ILA er en alvorlig og svært smittsom virussykdom, og det kreves en sikkerhetssone med radius på 10 kilometer etter at all laksen i anlegget er slaktet ned. Lokaliteten må i tillegg ligge brakk i flere år etter et utbrudd. Ifølge Veterinærinstituttets rapport for 2020 er det en økning i ILA-utbrudd. Nord-Norge har en økning som er over dobbelt så stor som i resten av Norge.

Importen av soya til fór i oppdrettsnæringen gjør Norge til en storforbruker av soya, og vi er faktisk per capita verdens største importør. I Amazonas går regnskogen opp i røyk for å gi plass til mer produksjon av soya.

Menneskeheten er avhengig av regnskogen i Amazonas. Skogen tar opp karbondioksid (CO2) gjennom fotosyntesen og hindrer på den måten at store mengder CO2 havner i atmosfæren og havet. Økt innhold av CO2 resulterer i global oppvarming og forsuring av havet. Dette medfører et økosystem i ubalanse. Skal det være slik at kortsiktig gevinst skal gå ut over de som kommer etter oss i form av ødelagte økosystem og på sikt vanskeligere livsvilkår for alle? Vi kan ikke hvile i den tro at teknologisk nyvinning alltid vil komme oss til unnsetning.

Selv om det er færre tilfeller av lakserømming nå enn for noen år siden, er det fremdeles et problem at oppdrettslaks som rømmer, går opp i elvene og gyter i lag med villaks. Studier finansiert av Forskningsrådet har vist at innblanding av oppdrettslaks svekker villaksens gyteevne og overlevelsesevne, noe som igjen medfører redusert bestand. Når vi i tillegg ser at villaksen sliter i motbakke, blir det å tillate en lokalitet for oppdrett midt i innsiget til det som var Norges 6. beste lakseelv, helt feil.

Politikerne i Skjervøy kommune har et medansvar for de klimatiske utfordringene vi har foran oss. Når de nå skal treffe sin beslutning basert på et godt kunnskapsgrunnlag, ønsker vi å minne om § 8 i naturmangfoldsloven: "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger". Lovens "føre var-prinsipp" følger i § 9.

Oppdrettslaks er en av Norges største eksportartikler. Næringen må gjøre alt for å bevise at denne varen er bærekraftig. Vi tror de ville tjent på å skynde seg langsomt, og heller brukt midler til å fremme en bærekraftig produksjon. Næringen har forsket mye på såkalt utslippsfri oppdrett. Problemet er at denne forskningen går for sakte. Mens man venter øker presset på økosystemene fordi man er ute etter økt profitt samtidig som små bygder lokkes av arbeidsplasser og friske midler.