VEL MENT:

Vi liker dem ikke, dommedagsprofetene. De skaper så dårlig stemning

Tore Figenschau.  Foto: Arkiv

nyheter

Den globale pandemien har i skrivende stund ført til meir enn to millioner dødsfall, globalt. Den har forårsaka konkurser, arbeidsledighet og ufattelige menneskelige lidelser. I Norge har vi sluppet billig når vi sammenlikner oss med andre land. Vi har i skrivende stund «bare» 567 døde som en følge av viruset, og 63000 som er smitta.

Da alt blei stengt ned på grunn av pandemien i mars i fjor, begynte vi å hamstre. Doruller! Og mat. Vi skjønte intuitivt at det var noen varer vi ikke kunne klare oss uten. Landene konkurrerte om å få kjøpt nødvendig smittevernutstyr til egen befolkning. Nå konkurrerer de om vaksiner. Og leger. Legene blir støvsugd fra fattigere land til oss rikinger i vestlige land. Man er seg sjøl nærmest.

Men pandemien har også hatt positive resultater. Flyene blei satt på bakken, og utslippene av drivhusgasser blei drastisk redusert globalt. Mange storbyboere fikk reinere luft å puste i. I ferien fikk nordmenn muligheten til å oppdage sitt eget land, og kanskje bli like kjent i det som i våres andre heimland, Syden.

Interessen for å dyrke grønnsaker økte når det blei grønt i bakkan. Kortreist mat. Å dyrke grønnsaker blei populært hos mange. Dyrking av mat, en kunnskap som færre og færre av oss har. Vi har blitt vant med at det finnes nok til alle i butikken. Enkelt og greit. Men når grensene blir stengt, får vi problemer.

Vi begynte å se konturene av ei grønnere framtid. Når pandemien en gang måtte gi tapt.

Den framtida trur eg man kan glemme.

For nå lengter vi tilbake til «normalen». Vi har allerede begynt å bestille billetter til det forgjettede land, Syden. Til det normale livet.

Men nå er det noen, dommedagsprofeter er det mange som kaller dem, som hevder at det ikke er usannsynlig at det nettopp er det «normale» livet som har gitt oss denne pandemien. Covid 19. Og at det skal komme fleire. Som er verre. Hvis vi holder fram med rovdrifta på natur og ressurser som nå. På bekostning av våre barn. Og barnebarn. Og kommende slekter. Vi liker dem ikke, dommedagsprofetene. De skaper så dårlig stemning.

NINA har laga et faktaark basert på en rapport som det internasjonale Naturpanelet – IPBES - lanserte i 2019.

Her framgår det at vi - menneskene - hittil har endra naturen over heile kloden dramatisk. 75 prosent av miljøet på land er berørt av endringene, som også har alvorlige konsekvenser for 66 prosent av det marine miljøet. 85 prosent av verdens våtmarksområder er allerede tapt.

«Normalen» er at vi snauhogger skogen, særlig regnskogen, for å få plass til å dyrke meir mat. Til oss sjøl, og grisene våre. Norge importerer enorme mengder soya hvert år til dyrefôr. En stadig voksende etterspørsel etter kjøtt fører til at tropisk regnskog meies ned for å gi plass til soyaproduksjon. Produksjon av kjøtt og melk bidrar til nær 20 prosent av verdens utslipp av drivhusgass. Men vi må jo ha kjøtt, ikke sant?

Soya er også den viktigste delen av vegetabilsk protein i fiskefôret. I 2017 utgjorde soyaproteinkonsentrat nesten 300 000 tonn av fôret i oppdrettsanleggene. Oppdrettsnæringa skal mangedobles i løpet av de kommende åra. Oppdrettsnæringa gjør oss rike. Iallfall de såkalte laksebaronene, som oftest er utenlandske.

Når normalen er tilbake, skal forbruket fortsatt stadig å øke, iallfall i land med høg og middels inntekt. Vi nordmenn er blant de rikeste i verden, og hungrer stadig etter fleire materielle goder: Store SUVer, siste modell mobiltelefoner, hytter med innlagt vann og elektrisitet og gjerne minst like høg standard som i primærboligen, sydenturer og ovale helger i storbyer.

Hyttebygging er en alvorlig trussel for dyrelivet og naturen for øvrig der nye hyttebyer vokser opp ved sjøen og i fjellet, i områder som før var inngrepsfrie. Det bygges infrastruktur som veger og kraftlinjer, vann og avløp. Preparerte løyper er en nødvendighet. Når byen flytter på fjellet, trengs det breiere veger for betjene økende trafikk mellom by-byene og fjell-byene.

Det er «normalen».

Samtidig med et økt forbruk av klodens ressurser, øker verdens befolkning, og nærmer seg raskt 8 milliarder, omtrent en fordobling de siste 50 åra.

Det «normale livet» gjør det nødvendig stadig å skaffe meir energi. Vindmøllene skyter i været og store uberørte naturområder raseres. Snart må fleire elver legges i rør. Naturen, dyre- og plantelivet får unngjelde.

«Normalen» forutsetter metaller til el-bilbatterier, stadig fleire biler, fly og kraftlinjer, og energi til enorme datasentre.

Derfor vil gruveindustrien blomstre i tida som kommer. Det blir arbeidsplasser!

Heldigvis har vi nok av fjorder i Norge til å dumpe gruveavfallet i.

Alt blir bra.