MENINGER:

Ja, vi får lov å være samer

Ser i diverse aviser den 31/3 at det er noen Nordkalottere som spør om de får lov til å være same.

  Foto: Heiko Junge

nyheter

Ja, det er mange som har oppdaget sin samiske identitet i voksen alder, og dermed ikke snakker samisk. Og en kan vel på en måte si at en ikke har mistet noe som en aldri har fått. Men det er vel akkurat det fornorskningen handler om. Nemlig at alle vi som har mistet det samiske språket er blitt frarøvet muligheten til å lære oss det fra barns ben av. Men å gå derifra og til å si at «norsk er mitt samiske språk», som enkelte andre sier, er å dra strikken alt for langt.

For i likhet med dere så lærte jeg heller ikke samisk fra min far, og som hans forklaring til meg i voksen alder var, at han ikke ville at vi skulle få oppleve det han opplevde når han begynte på skolen i Tverrelvdalen, og ikke forsto hva som ble sagt.

Så jeg er oppvokst som same, men uten gullspråket.

Men å påstå at vi ikke er velkommen til å stå i valgmanntallet pga. at vi ikke kan språket er en skivebom uten like.

Jeg meldte meg inn i valgmanntallet til det første sametingsvalget i 1989, jeg kunne ikke samisk.

I 2001 -2009 var jeg innvalgt på Sametinget fra Nordre-krets, kunne fortsatt ikke samisk. Ikke èn gang fikk jeg høre at jeg var en liksomsame. Men jeg fikk bl.a. være med på å arbeide frem samiske barnehager og språksentre i vår valgkrets, men også andre plasser.

Og i forhold til vitalisering og revitalisering av samisk språk er dette utrolige viktige institusjoner.

Og akkurat språksentrenes arbeid vil jeg trekke frem, for etter at jeg var ferdig på Sametinget, så har jeg fått muligheten til å ta tilbake gullspråket i gjennom språkkurs ved språksenteret i Alta, da igjennom et samarbeid de hadde med Sámi allaskuvla i Kautokeino. Disse kursene førte meg også videre inn som student ved allaskuvla i Kautokeino.

Så dersom en virkelig har lyst til å ta tilbake gullspråket, så er det mulig. Og til de av dere som vil si at det koster tid og penger, så gjør det faktisk det. Gullspråket kommer ikke tilbake av seg selv, men heldigvis så finnes det muligheter til støtte gjennom Statens Lånekasse, og andre stipendordninger. Og ved mange arbeidsplasser er det også gode permisjonsordninger. Så mulighetene er der, men det vil koste litt ekstra innsats.

Da er det også godt å høre at Sametinget har tilrettelagt taletidene for representantene, hvor samisk får tilført noen ekstra sekunder for alle vi som arbeider med å ta tilbake gullspråket. Slik at de som er, eller har vært i en prosess med å ta tilbake det samiske språket, får mulighet til å bruke det fra sametingets talerstol. For det vil nok være slik, at vi muligens trenger litt lengere tid på å formulere våre innlegg.

Men jeg vil utfordre dere nordkalottere, hvordan har dere tenkt å styrke disse viktige samiske institusjonene, som f.eks. i Alta, hvor det år etter år er et skrikende behov for flere barnehageplasser. Hvordan bidrar dere til å løse dette? Det er det nok mange som lurer på, eller mener dere også at norsk er deres samiske språk?

Men jeg støtter helt og opp om oppfordringen til å melde seg inn i valgmanntallet, for på en slik måte være med på stemme til høstens sametingsvalg.

Godt valg!