MENINGER:

Vern oss mot vernebyråkratene!

– Legg verneplanene i skuffen inntil innbyggerne gir dere beskjed at det er noe vi ønsker, skriver Frode E. Rydningen i dette innlegget.

ILLUSTRASJONSFOTO:   Foto: Kristian Olaussen

nyheter

Sommeren 2007, mens de fleste tenkte på softis og bading – la daværende Direktoratet for naturforvaltning (nå skiftet navn til Klima- og miljødirektoratet) frem ett forslag som i praksis ville stoppet all privat bruk av snøscooter i Norge. De nektet først for disse konsekvensene – men innrømmet etter hvert at - jo, det ville bety stopp for privat bruk av snøscooter i hele Norge.

Dette forslaget hadde de funne på selv – dette var ikke noe som lå i bestillingen fra Stortinget. Høringen ble ved en tilfeldighet fanget opp, og folk mobiliserte. Det ble satt rekord i antall høringsuttalelser som direktoratet mottok – og byråkraten hos direktoratet som jeg overrakte underskriftene til smilte ikke akkurat som en solstråle. Oppmerksomheten det fikk og at direktoratet ble tatt med buksene nede fikk etter hvert stoppet det aktuelle forslaget.

Høsten 2018 sendte Klima- og miljødirektoratet brev til Fylkesmennene (nå Statsforvalter) om å starte arbeid med å utrede områder som skulle få såkalt supplerende vern. Her er det foreslått å opprette bl.a. «Treriksrøysa Nasjonalpark» og «Markusfjellet naturvernområde» i Storfjord kommune.

Naturmangfoldlovens §41 sier at involverte kommuner og grunneiere skal tas med i prosessen når dette arbeidet tar til. Men neida, dette arbeidet holdt statsforvalteren på med bak lukkede dører, uten at aktuelle kommuner ble tatt med i planprosessen - og igjen var det mer tilfeldigheter enn noe annet som gjorde at folk ble oppmerksom på hva som foregikk.

I rundskriv T-2/15 fra regjeringen står det om saksbehandlingsregler rundt slike saker; En avgjørende forutsetning for å få aksept for områdevern, er god forankring og aksept i lokalsamfunnet. Derfor er blant annet kommunene viktige medspillere i prosessene. Ved opprettelse av nye verneområder skal saksbehandlingen være åpen og inkluderende. Lokale interesser og lokale/regionale politiske organer skal sikres reell medvirkning i prosessene som fører fram mot et vernevedtak. Det må etableres serviceorienterte planprosesser hvor alle berørte parter kan komme med sine synspunkter. Alle berørte parter skal trekkes inn i saken så tidlig som mulig.

Direktoratet er såpass frekk at når de sender sitt forslag til departementet skriver de «Det forutsettes at videre verneplanprosesser gjennomføres på vanlig måte i tråd med reglene i naturmangfoldloven». Jeg tror folk flest hadde forutsatt at hele arbeidet hadde foregått i tråd med reglene i naturmangfoldloven - ikke bare «det videre arbeidet»! Som det faktisk står i rundskriv T-2/15; «trekkes inn i saken så tidlig som mulig». Det betyr fra start det, ikke rett etter at ett vern eventuelt varsles.

I Granavolden-avtalen som sittende regjering har utarbeidet står det; «Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker». Men, hva betyr vel en underskrevet avtale om regjeringsplattform for direktoratet? At de involverte kommunene er imot og har sagt «nei takk», at arbeidet flere ganger tidligere er stoppet nettopp på grunn av mangel på lokal støtte betyr visst ingenting. Hvilken del av ordet «nei» er det byråkratene ikke forstår? Her er visst holdningen; «vil du ikke så skal du». Erna – noen må snart ta byråkratene dine i ørene!

Byråkratiet er flink til å henvise til paragrafer og rundskriv når Hvermannsen skal dunkes i hode med ett avslag i en eller annen form. Når byråkratiet selv holder på som disse sakene viser – virker det som lover og regler, eller hva Stortinget vedtar ikke er så viktig lenger. For hva har Hvermannsen i praksis å stille opp med mot byråkratiet? Byråkratiet tolker lover og regler slik at det passer deres egen fasit. Hvis man studerer byråkratiet litt, så er det er skremmende hvor stor makt enkeltbyråkrater faktisk har. Hele kommuner og fylker blir i dag overkjørt av enkelt-byråkraters syn på snøscooter og motorferdsel. De kan avslå helt som de vil bare basert på synsing og «føre-var» og uten ett eneste håndfast bevis på skade på naturen. Forskning og generasjoners bruk av naturen betyr visst ingenting for byråkratene. Dersom man prøver motsi dem - gjemmer de seg bak «vi følger bare loven» - som de har tolket til å passe egen fasit…

Måten direktoratet og statsforvalteren holder på i slike saker minner meg om hvordan plattformsjefer i gamle Norsk Hydro holdt på. Her kjørte man mønstringsøvelser midt på natten, og hvis det var noen som murret – så kjørte man ny øvelse neste natt – bare 1 time tidligere. Til slutt var det ingen som turte si noe…

Vi trenger ikke få tredd mer vern av naturen ned over hodene på innbyggerne hverken i Storfjord eller Målselv. Kommunene har i alle år tatt vare på naturen uten innblanding fra byråkratene på sine kontor.

Så beskjeden til departementet er; legg verneplanene i skuffen inntil innbyggerne gir dere beskjed at det er noe vi ønsker!

Det eneste vi trenger nå - er vern mot vernekåte byråkrater!