Broren ble sporløst borte etter evakueringen

Sigrid Olsen (74) hadde hørt om sin halvbror som forsvant under evakueringa.

BLE BORTE Annfrid Olsen på grava til Hans Samuelsen, onkelen som forsvant under krigen.  Foto: Jan Arild Hansen

MYSTERIUM Sigrid Olsen sier det alltid var et mysterium for familien hvor broren hadde blitt av.  Foto: Jan Arild Hansen

nyheter

I 50 år undret hun på hva  som skjedde med Hans Samuelsen, før hun fikk en uventet telefonsamtale.

Sigrid sitter ved kjøkkenbordet og blar gjennom familiealbumet. Hun viser oss bilder av sin far, Samuel Johansen som til sammen hadde 11 barn. Fem med Sigrids mor, mens syv er halvsøsken fra farens tidligere ekteskap.

På et av bildene ser vi henne sammen med en eldre mann. Bildet er i fra slutten av nittitallet, og det er Hans Samuelsen som sitter sammen med henne i stua. Historien om Sigrids halvbror er en av flere tragiske familieskjebner fra tvangs-evakueringa høsten 1944.

Hans ble bare borte etter evakueringa, og han kom ikke tilbake til Manndalen før 50 år etterpå, forteller Sigrid.

Ble oppringt

Det er snart ti år siden Hans Samuelsen gikk bort, og ble gravlagt på kirkegården i Manndalen. For Annfrid Olsen, datter av Sigrid, betyr det mye at onkelen i hvert fall ble lagt til sin siste hvile i bygda hvor han vokste opp, hadde sine røtter og som han lengtet etter i alle år han var på institusjon på Østlandet.

– Mamma snakket flere ganger om min onkel som ble borte under evakueringa, men vi fant ikke ut hva som hadde skjedd, forteller Annfrid til Framtid i Nord.

Både Annfrid og Sigrid innså etter hvert at Hans Samuelsen skjebne aldri ville bli kjent.

– Jeg var bare tre år da ordren om evakueringen kom. Hans var over 30 år, og jeg regnet med at han nok hadde gått bort etter som årene gikk, forklarer Sigrid.

Men en dag fikk hun en telefon fra sykehjemmet i Birtavarre om at hennes bror skulle flytte til Kåfjord, og om han kunne komme på besøk til Manndalen. Sigrid Olsen kan ikke minnes når hun fikk beskjed om at broren levde og var på tur til henne, men Framtid i Nord har fått opplyst at Hans Samuelsen flyttet til Birtavarre sykehjem 18.januar 1999.

– Det var en ubeskrivelig, men også en rar følelse av å få høre at han var i live, sier Sigrid, og klarer ikke helt å beskrive følelsene som da gikk gjennom henne.

Endelig hjemme

Hans Samuelsen var da 88 år gammel, hadde noe begrenset hukommelse og var i tillegg ikke så flink å utrykke seg på norsk, etter det Sigrid minnes. Men samisk pratet han, og det med en sjøsamisk dialekt som var dagligtale i Manndalen før krigen med mange unike ord som i dag er borte.

– Han spurte etter flere personer fra sin ungdomstid i Manndalen, hvor han hadde jobbet som gårdsdreng, og ønsket å besøke gårder fra den gang, forteller Sigrid, og legger til at spesielt et jentenavn fikk han til å lyse opp i ansiktet.

Hans Samuelsen var tydelig glad for å være i hjembygda og det var ingen tvil om at både hjembygda og folk fra Manndalen hadde satt sine spor i den gamle mannen.

De siste fem årene fikk han bo i Kåfjord hvor familien ofte besøkte han på sykehjemmet. Både Sigrid og Annfrid kan fortelle om en mann som tydelig var glad for å være hjemme. Familien var på flere besøk på sykehjemmet frem til Hans døde.

Ikke forstått

Framtid i Nord har vært i kontakt med Margith Nilsen fra Skjervøy og hennes bror Einar Mikkelsen fra Alta. Deres mor Anna Samuelsen, en av de andre søstrene til Hans som etter evakueringa flyttet til Loppa kommune i Finnmark. Anna hadde sammen med en annen bror, Lars Samuelsen, gjort flere forsøk med å finne deres bortkommende lillebror etter krigen.

De forteller at Hans Samuelsen var 33 år da han ble evakuert sørover, mens resten av familien ble sendt til andre steder i landet. Etter krigen ble han plassert på Dikemark, hvor en psykisk syk Samuelsen verken klarte å gjøre rede for seg, eller kommunisere på annet språk enn samisk. Han ble boende på institusjonen i Oslo frem til 1987 da Samuelsen ble sendt til et sykehjem i Lakselv kommune i Finnmark.

– Det var en sykepleier på Dikemark, opprinnelig fra Lakselv som begynte å nøste i saken, og fikk på midten av 80-tallet tak i min mor Anna om at broren fantes, forteller Mikkelsen.

Samisktalende

Sykepleieren kunne samisk og klarte etter hvert å spore opp familien til den forvirrede pleiepasienten.

Både Anna og Lars Samuelsen hadde flere ganger prøvd å finne den savnede broren gjennom ulike organisasjoner uten å lyktes, og de bar på en stor sorg over broren som aldri ble funnet etter evakueringa.

Heldigvis fikk en svært syk Anna høre at den savnede broren ikke var død, men hadde blitt plassert på psykiatrisk institusjon i Oslo før hun selv døde i 1984.

Dikemark

Hans Samuelsen ble etter hvert sendt til Lakselv, og både Margith Nilsen og Einar Mikkelsen kunne besøke onkelen sin på sykehjemmet.

– Jeg husker han fortalte om fiske på Finnmark før evakueringa, hvor han på en tur nesten kantret i uværet og mistet en finger, minnes Einar Mikkelsen.

Hvorvidt Hans Samuelsen ble evakuert fra Finnmark eller Manndalen er noe usikkert for Einar som har gjort en del slektsforskning. Men han kan fortelle om en mann som i ung alder ble satt i ulike pleiehjem, og hvor han muligens utviklet psykisk lidelse etter å ha blitt satt i hardt arbeid på tross av en brokklidelse.

Framtid i Nord har etter familiens tillatelse fått tilgang til sykejournaler hvor det fremkommer at Samuelsen var innlagt på flere institusjoner for psykisk syke, før han ble innlagt på Dikemark sykehus. Den 6. desember 2004 dør Hans Samuelsen på Birtavarre sykehjem, 93 år gammel.