– Vi må kunne leve som andre familier

Geitbonde Elise Blixgård får 11.300 kroner mindre i vekst enn andre yrkesgrupper.

GEITBONDE: Elise Blixgård (35) har valgt å være bonde på heltid. Hun har en bachelor i samfunnssikkerhet og miljø, og kunne helt fint hatt en annen jobb. – Men det er fantastisk å jobbe som bonde. Jeg har en frihet som ikke kan betales i penger. Likevel må vi jo kunne betale regninger, samt leve som andre folk, sier hun. Her med noen av sine 95 melkegeiter. Foto: Isabell Haug 

BEKYMRET: Bonde Elise Blixgård og leder for Nordreisa Bonde– og Småbrukarlag, Chris Dybvad er bekymret for framtidens landbruk. Foto: Astrid Mathilde Andersen.  

nyheter

Sist torsdag la Staten fram et revidert tilbud i årets jordbruksoppgjør.

En gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk for bonden er på 13.000 kroner, men geitbonde Elise Blixgård får kun 4.700 kroner mer. I forhold til andre yrkesgrupper får hun dessuten 11.300 kroner mindre.

– Det å være bonde er helt fantastisk. Jeg jobber med dyr og har middagen klar til barna kommer hjem fra skolen. Jeg har en frihet som ikke kan betales i penger, men likevel må vi jo kunne betale regninger, og leve som andre familier, sier hun.

Flere nedleggelser

Med mann og tre barn har de nå bodd ytterst i Storvik i Nordreisa i fem år. Her har de 95 melkegeiter, noen høner og noen katter.

Men både Elise Blixgård og leder for Nordreisa Bonde – og Småbrukarlag, Chris Dybvad  er bekymret over tilbudet fra Staten.  De mener landbrukspolitikken som drives vil føre til flere nedlagte bruk, mer bruk av soya og mindre bruk av beite, samt mindre fritid til bonden.

– Det som skremmer meg mest er at de som tar beslutninger ikke har noen forutsetninger til å ta de. Det å kutte på tilskudd til innmarksbeite og satse på å bruke mer kraftfor er ikke veien å gå. Ved å la dyra beite i nærområdet, opprettholder man et artsmangfold i naturen. Det har mange ringvirkninger, forteller hun.

– Utnytte det vi har

I avtalen som bondelaget signerte hadde Blixgård fått en lønnsvekst på 18.000 kroner med 54 årskyr. De store gårdene får en mye større lønnsøkning.

Hvis per ku trenger 20 mål land hadde Blixgård måttet ha i overkant av 1000 mål dyrket mark.

– 93 prosent av befolkningen vil ha norsk mat. Men hvordan skal jeg klare å lage all den maten som Staten vil at jeg skal lage? Jeg hadde måttet tredoble arealet av hva jeg har i dag for å ha nok mark. Vi må se på de geografiske utfordringer i Nord-Norge med fjell, fjorder og lite land. Vi er nødt til å utnytte det vi har naturgitt, sier hun.

Hvordan rekruttere?

Dybvad hadde tidligere et gårdsbruk med 75 geiter i Straumfjorden. Han mener det er vanskelig å lykkes som bonde i dag.

– Først og fremst må man ville satse, man må ha engasjement. Det første året er det stort sett bare utgifter og ingen lønn å ta ut. Vi tjener mindre enn andre og jobber så mye, sier han.

Dybvad er redd for at færre bruk blant annet gir et svakere fagmiljø blant bønder.

– Hvordan skal man rekruttere unge i yrket når bøndene ikke har lik lønn som andre? spør han.

De uttrykker begge en bekymring for både holdninger mot bønder og holdninger til livet.

– I dag skal man jobbe minst mulig og tjene mest mulig. En sydentur i året er nesten blitt en menneskerett. Bøndene blir sett på som folk som bare syter, klager og tenker på seg selv. Men jeg gjør ikke dette for min del, men for samfunnets og for alles ve og vel, avslutter Blixgård.

Fakta jordbruksoppgjøret:

  • Bondeorganisasjonenes opprinnelige krav i årets jordbruksoppgjør var på 950 millioner kroner. 5.mai svarte Staten med å tilby 90 millioner, altså under en tiendedel av hva bøndene ba om.
  • Verken Norsk Bondelag eller Norsk Bonde – og Småbrukarlag godtok dette.
  • Det reviderte tilbudet kom torsdag kveld og hadde en total ramme på 400 millioner. Bondelaget sa ja til avalen, mens Småbrukarlaget brøt forhandlingene.
  • Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) kaller bøndene for inntektsvinnere, med en lønnøkning på 12,75 prosent fra 2014 til 2016.

Kilde: NRK

LES OGSÅ: Forbannet på ministeren