Onsdag i neste uke arrangeres det et seminar for alle som er interessert i forskning, for å sette forskningsbasert kunnskap på dagsordenen.

Seminaret er startskuddet for det treårige samarbeidsprosjektet ”Forskningsnode Nord-Troms” mellom UIT Norges arktiske universitet og Nord-Troms Regionråd, finansiert av Troms Fylkeskommune.

– Forskning med og for regionen, har lenge vært på ønskelista, – og nå er det endelig i gang, stråler leder for Nord-Troms Studiesenter, Lisbeth Holm.

Kunnskapen må bli

Nasjonalparkforvalter Rune Benonisen og Odd Rudberg –  daglig leder i Halti Nasjonalparksenter, har begge vært med å utforme søknaden om støtte til prosjektet.

– Dette handler om at vi ikke bare skal levere forskningsmateriell ut av regionen, men at vi skal gjøre grep og snu det slik at mye av kunnskapen blir igjen her, sier Rudberg.

Konkrete resultater

Arenaen som skapes skal være vedvarende og skal kunne bringe konkrete forskningsresultater som igjen skal bidra til en økt konkurranseevne og verdiskapning i samfunnet lokalt.

– Vi har mye kunnskap om mange forskjellige temaer. Men jeg tror vi kunne fått nytte av å få vite mer om det å sette sammen kunnskap. Se sammenhenger. Vi greier ikke så godt i dag og si noe om hva som er suksessfaktorene, og om hvordan man kan løse utfordringer. Vi vil ha forskning som er direkte nyttig for regionen, sier Holm.

Flere studenter

Rudberg tror det er veldig viktig at vi skaper dette nivået.

– Vi har et opplegg for grunnskole og for videregående opplæring. Man kan studere til bachelor og ta mastergrad i regionen. Nå tar vi ennå et steg videre – og det er kjempeviktig. Dette gir en konkret, praktisk mulighet for ungdom.

– Det bør være en ambisjon fra vår side om at vi etterhvert skal ha mange som jobber med problemstillinger i vår region. På sikt vil det bli flere studenter som jobber her gjennom sin master – eller doktorgrad, sier Rune Benonisen.

Mange muligheter

Benonisen nevner noen problemstillinger som blant annet kan forskes på.

– For oss på naturfagssiden, finnes det endel kunnskapsmangler. For eksempel hvordan klimaendringene påvirker regionen og hvilke forstyrrelser som er på vårt dyreliv.

Han sier dette er en vinn-vinn situasjon.

– Vi får kunnskap på et høyere nivå samtidig som at vi bidrar med kunnskap som forskerne trenger, avslutter han.