I 18 år har en av hennes viktigste oppgaver som øverste ledd i det kirkelige fellesrådet, vært å ivareta kommunens kirkelige ansatte og kirkebygg.

Når hun nå går av med pensjon, var det også hennes kolleger og bekjente gjennom mange år som ga henne en verdig avskjed torsdag.

Markeringen skjedde i det nye menighetshuset på Storslett. Leder for menighetsrådet Olaf Hunsdal og prost Hans Erik Schjøth var to av de som holdt tale for anledningen.

Menighetsrådslederen trakk spesielt fram to ting han har satt pris på opp gjennom årene.

- Det ene er din ryddighet i den forstand at det har vært fryktelig greit å få svar på spørsmål jeg har trengt å få svar på. Sist og foran valget hadde jeg for eksempel spørsmål rundt delegasjonvedtak, og jeg trengte ikke snu meg engang før du hadde svaret klart. Det andre er din frittalenhet. Den er befriende - og den kan være ganske tøff, men dette er også noe jeg har satt pris på. Jeg har selv tatt i noen tøffe tak av og til og når jeg ser tilbake på det, er jeg veldig glad for at jeg kunne ha snakket ut. Det aller beste er likevel at når vi er ferdig med en slik fight og møtes neste dag så er alt i orden igjen. Det skal du ha mange takk for, sa Hunsdal i sin tale.

Pionér

Prost Hans Erik Schjøth roste også Skogvold for hennes evne til tilpasse seg en stilling som i starten var diffus når den nye kirkeloven kom i 1997, og hun trådte inn i rollen som kirkeverge.

- Hva en kirkeverge skulle være og hva en kirkeverge skulle gjøre var et blankt ark. Sånn sett har du på mange måter vært en pionér og har satt stillingen din selv. Det har vært veldig fint å jobbe ved siden av deg og se hvordan du har utformet kirkevergerollen som en tydelig og klar rolle, og som rommer forståelse for kirkens kompliserte - noen vil si håpløst kompliserte - organisasjon, sa Schjøth.

Prosten brakte også latteren fram til de fremmøtte ved flere anledninger.

- Vi som er prester må innrømme at før '96 - så var vi litt alene konge på haugen. Så kom disse nye kirkevergene, og vi må innrømme at vi hadde noen merkelige mareritt om slike "monster-kirkeverger" som kom og overtok hele butikken vår. Om marerittene ble noe mindre etter at du begynte, skal jeg ikke kommentere, sa Schjøth til en rungende latter i forsamlingen.

Har trivdes veldig godt

Hovedpersonen selv ble både rørt og ydmyk av alle de positive ordene hun fikk med seg på veien inn i pensjonistenes rekker.

- Dette har vært 18 utrolige år, og jeg hadde nok ikke vært her om jeg ikke har trivdes så godt som jeg har gjort. Det har nok også mye med mitt forhold til kirka å gjøre. Den har aldri vært ukjent for meg, sier Skogvold.

Hun forteller videre at det i begynnelsen var noe utfordrende, siden det var første gang stillinga ble lyst ledig.

- Det hadde aldri vært kirkeverge før, og det gjorde at det ble mye usikkerhet rundt hva man skulle gjøre. Det er mange måter å være kirkeverge på, og som kirkeverge må man utfordre seg selv og finne en måte som passer for egen del, sier hun.

Som en av de mest positive tingene hun har lyst å trekke fram i sin karriere, er det gode samarbeidet hun har fått oppleve - uansett fag.

- Vi har gjort mye sammen og det har gjort at det blir veldig mye berikelse. Jeg setter også stor pris på at vi har fått benytte oss av kontorene på kommunen. Men jeg ønsker de også lykke til videre her. Det kommer til å bli bra, sier Skogvold.

Alt i alt innrømmer hun likevel at det skal bli fint å kunne konsentrere seg om andre ting.

- Nå skal jeg gå mye på tur. Jeg har også barnebarn jeg kan bruke mer tid på, smiler hun.

Det vanket mange blomster og klemmer i løpet av markeringen. Her får Skogvold en god klem av kantor Peter Vang. Foto: Thomas Wahlgren