Fram mot jul presenterer Framtid i Nord en artikkelserie om Solhov og oppbyggingen av skolen gjennom fra 1912 og til i dag.
Ved forrige århundreskifte var det ingen folkehøgskoler ogbare en fylkesskole i Troms. Denne skolen som ble opprettet i 1876, var til åbegynne med ambulerende og holdt til fem år på hvert sted. Men så vedtokamtstinget i 1907 å legge denne skolen permanent til Ibestad i Sør-Troms. Nåren la skolen så langt sør i fylket, var det fordi en mente det var behov for enskole til av samme slag og at denne skulle ligge i nordfylket. Men amtstinget i1907 fattet ikke noe konkret vedtak om når og hvor den nye skolen skulleetableres.
Nordamtet
Før noe mer skjedde med disse planene, foreslo lærer JohanHveding fra Tysfjord å legge en folkehøgskole til Tromsø amt, nærmere bestemttil Lenvik. Lenvik kommunestyre stilte seg velvillig til Hvedings forslag ogvedtok enstemmig å bevilge penger til drift av skolen. For å få statstilskuddtil opprettelse og drift av en slik skole, måtte også amtet støtte prosjektet.Da søknad om amtsbidrag kom opp på amtstinget i 1909, rådet både skoledirektør,amtmann og amtsskolestyre til å imøtekomme søknaden om et bidrag på kr 1.120.Likevel stemte 10 av 25 ordførere mot. Og siden et vedtak for å være gyldigmåtte ha 2/3 flertall, måtte søknaden opp til fornyet behandling.
Mellom amtstingene i 1909 og 1910 foregikk det en engasjertdebatt om ungdomsskolens ordning i Tromsø amt. Når Hvedings søknad ikke fikkden nødvendige oppslutning, var nok hovedårsaken at Nordamtets ordførere varskeptiske til at en ny ungdomsskole skulle legges så langt sør i amtet som iLenvik. Lærerordførerne på amtstinget som stemte mot Hvedings søknad, var ihovedsak sosialister fra Nord-Troms. De var interessert i å bedreutdanningstilbudet i Nordamtet, ikke minst fordi de som lærere kanskje klarereenn mange andre innså at økt opplysning var viktig for å skape størresamfunnsinteresse og engasjement. Venstreavisa «Tromsø» som i flere ledere gikkinn for å få reist en folkehøgskole i Tromsø amt, uttrykte stor skuffelse overvedtaket i amtstinget som satte en stopper for Hvedings planer om en folkehøgskole:"Et så flatt og grufullt trangsyn har vi sjeldent hørt fralærerhold."
Økende
Da Hvedings søknad kom opp på nytt i amtstinget 1910, haddetallet på ordførere som stemte mot økt fra 10 i 1909 til 16. Forklaringa varnok at flere innså at det nå var Nordamtets tur å få en ungdomsskole. Tingetvedtok da også på samme møte å gi amtsskolestyret i oppdrag å utarbeidebudsjettforslag for en mindre amtsskole som skulle ligge i den nordlige del avamtet. Amtsskolestyret gikk straks i gang med å utarbeide planer for denne nyeskolen, og Lyngseidet pekte seg klart ut som det mest naturlige skolested. Ogfor hundre år siden, høsten 1912 sto skolen klar til å ta i mot det førsteelevkullet. Mange var nok overrasket over at Johan Hveding søkte og ble ansatti stillinga som den første styrer.
I sin tale da han overtok skolen på vegne av amtet, saamtsskolestyrets formann, lærer og ordfører i Karlsøy, Martin Simonsen:"Når vi i dag har nådd så langt at vi har fått en ungdomsskole forNord-amtet, så er ikke det skjedd uten stor kamp. Ti den nordlige delen avTroms, strøket fra Tromsø og nordover, har lenge vært stedbarnet som en kundebehandle som en vilde. Men nu har tiden forandret sig. Det store, brede lag avfolket også i Nordtroms har våknet til såpass frihet og selvstendighet at dethar evne til å tenke og til å være handlingsmenn. Derfor har vi nu fåttNordamtets ungdomsskole reist."
Og at økt kunnskaps- og opplysningsnivå var et ønsket middelfor å styrke arbeiderklassens politiske makt, gikk klart fram av en artikkel i«Nordlys» 12. mars 1936 skrevet av den tidligere Solhov-eleven ogLyngenordfører Emil Larsen: "Partifeller - husk at folkeopplysning er vårbeste forbundsfelle i kampen mot borgerskapet. Borgerskapets besteforbundsfelle mot oss, vår sak, en rettferdigere samfundsordning - kort sagt ikamp mot sosialismen, er et uvidende folk."
Sterkt fokus
Arbeiderpartiavisa «Nordlys» viet gjennom helemellomkrigstida Solhov overveiende positiv oppmerksomhet. Dette hadde sikkertsammenheng med at en av skolens elever skoleåret 1917-18, lyngsværingen IngvaldJaklin, allerede i 1919 ble knyttet til avisa som journalist og fra 1924 somansvarshavende redaktør. Han må åpenbart ha satt både Hveding, men særlig hansetterfølger i styrerstillinga på Solhov fra 1919, Ingjald Leigland, svært høyt.Under et elevstemne på Solhov påsken 1922 holdt Leigland en tale som fikkJaklin til å skrive at "det gikk nemlig et drag av livet i dag gjennom develvalgte ordene." (18.04.22) På det samme stemnet var det Jaklin somtakket Leigland på vegne av den radikale ungdom og uttrykte håp om at"dette drag måtte gjøre sitt til at fremskridtshæren herefter kunde danneen bredere og mer ensartet front end hittil." Så selv om Leigland varvenstremann, oppfattet nok både Jaklin og andre sosialister han som en viktigforbundsfelle i kampen for bedre folkeopplysning. Ja, i forbindelse med skolens25-årsjubileum gikk Jaklin i en lengre artikkel så langt som til å hevde atSolhov hadde bidratt sterkt til å bygge ut arbeiderbevegelsen i Nord-Troms.Dette begrunnet han med å understreke at "det som har preget Solhovgjennom alle 25 år, har vært vilje pågangsmot, energi. At alle skulle yte sittbeste. Begge bestyrerne har vært utpregete viljemennesker, og har forstått å fåfart i både medlærere og elever uten å purre på i vesentlig grad." Haninnrømmer at dette kunne høres ut som et paradoks, "men det er det langtfra. Hengehodeungdom orienterer seg gjerne i borgerlig retning. Men den ungdomfra arbeider-, fisker- og småbrukerheimene som først har fått litt føling medvår tids eget tempo, og som ved siden av har fått sin kunnskapstørst vakt, den ungdomvil helt naturlig søke tilknytning til en bevegelse som har planer og som viserarbeidsvilje og arbeidsmot. Noe annet ville være naturstridig."
Kunnskap og innsikt
Skolens betydning for framveksten av arbeiderbevegelsen iNord-Troms lå ikke minst i at den ga ungdom som var tilsluttet bevegelsen,kunnskap og innsikt som gjorde dem bedre rustet til å ta på seg oppgaver ogverv i og for partiet. Skolen styrket ikke minst deres lese- ogskriveferdigheter, og de fikk gjennom fag som historie, norsk og samfunnslærekunnskaper av stor betydning for å forstå det samfunnet de levde i. Det kanuansett trygt slås fast at det positive engasjementet som var karakteristiskfor de fleste av arbeiderpartiledernes forhold til skolen, var sterktmedvirkende til at Solhov fikk en solid posisjon i Nord-Troms.