Laila Hopstock, forsker ved institutt for samfunnsmedisin ved Universitet i Tromsø, har gjort et omfattende doktorgradsstudie på årstidsvariasjoner i hjerteinfarkt.
Hun har sett på sammenhenger mellom meteorologiske faktorer og hjertesykdommer, for å finne ut om man ser økninger, for eksempel ved store snøfall. Dataene er samlet gjennom Tromsøundersøkelsen, og nesten 40.000 tromsøværinger er fulgt i 30 år.
- Her har vi sett på tilfeller av førstegangshjerteinfarkt, men vi finner ingen klare sammenhenger. Hos de eldste er det derimot en liten økning i hjertesykdommer ved store snøfall.
Motsatt konklusjon
Hopstock har også sett på andre faktorer, som kulde. Heller ikke her ser de stort flere antall hjerteinfarkt hos yngre.
Forskeren avliver dermed myten om at sykehusene fylles med hjertesyke når snøen laver ned i store mengder.
Hun tror dette skyldes at vi er godt rustet i nord, og godt vant til store snømengder. Dermed får vi ikke panikk når det kommer mye snø, og tar snømåkingen med ro, men hun understreker at dette kun er spekulasjoner.
Spekulasjonene styrkes av de geografiske forskjellene, når man sammenligner med andre lands undersøkelser.
- Når de får store snømengder i USA rapporteres det om flere hjerteinfarkt. Også i middelhavsland viser det seg at det er flere tilfeller av hjertesykdom når det blir kaldt.
- Ikke stress
I Norden har man gode, varme hus, og det blir ikke kaldt inne, selv om det er kaldt ute. Man er også godt rustet, og har varme klær. Dette er faktorer som spiller inn, tror Hopstock.
Det er flere forhåndsregler man kan ta når man skal ut i kulden og måke store mengder snø.
- Ta det med ro, og ikke ta for store tak. Varm opp litt forsiktig, og ikke stress, er oppfordringen fra forskeren.
- Dersom man får brystsmerter, opplever ubehag eller kraftløshet, er det på tide å avslutte aktiviteten og søke legehjelp, da dette kan være tegn på hjerteinfarkt.
