Tilbake til Sorbmegaisa for å takke

Olivier Deriaz var den eneste som overlevde dødsskredet. Nå er han tilbake i Kåfjord.

TAKK Olivier og samboeren Eliane takker noen av hjelpemanskapet fra redningsaksonen. På bildet er Trond Johnny Jakobsen, Ken Stian Larsen, Monica Hansen og Höskuldur Jónsson.  Foto: Jan Arild Hansen

nyheter

En solrik og flott vinterdag den 19.mars 2012 ankommer Olivier Deriaz fra Sion i Sveits Djupvik i Kåfjord.

Han er med ei gruppe på 12 skiturister, hvorav tre av hans nærmeste venner. Dette er deres tredje dag av en ukeslang ferie, og endelig har de værgudene med seg på laget.

Olivier har i over et år ventet og gledet seg til ferien i Lyngsalpene, et område som er viden kjent selv for vante fjellfolk fra alpelandene.

Senere på dagen, mer bestemt klokken 15:23, blir livet brått snudd på hodet for Sveitseren. Som en av seks blir han tatt av et stort snøskred ved Sorbmegaisa, og han forsvinner ned den bratte fjellsiden i de enorme snømassene.

– Nå dør jeg, tenker Olivier før alt blir mørkt og han blir slått bevisstløs.

Les saken: Fem omkom i skred.

Et annet liv

Lørdag 21. juni har Sveitseren sammen med samboeren Eliane Mottier tatt turen tilbake til Kåfjord. For han er det viktig å endelig kunne avslutte det tyngste kapitlet i livet sitt, samtidig å få takket de som reddet han ut av de enorme snømassene. Deriaz ble nemlig funnet levende i skredet, dog kraftig nedkjølt og sterkt skadet i et kne og ansiktet, men med overkroppen så vidt i overflaten.

– Jeg lever!, ropte jeg da jeg så en blå himmel over meg, forteller han til Framtid i Nord.

Hvor lenge han lå fast i snøen, og ropte om hjelp vet han ikke. Men han skjønte at han er berget når  helikopteret er rett over han.

Snøskredet ved Sorbmegaisa tok fem menneskeliv. For Olivier tok dødsskredet livet av gode venner, men også en tankevekker om hvor skjørt livet egentlig er.

– Man lærer å sette pris på hver dag, og samtidig vite at man skal ikke ta alt for gitt, forteller han.

Var heldig

Olivier sier at han var heldig som overlevde, men er også klar over at det ble gjort gale vurderinger, selv om det ikke var de tydelige faresignalene på skredfare denne dagen.

– Da jeg merket at det løsnet til venstre for meg, prøvde jeg å kjøre ut av området, men det var fånyttes, forklarer Olivier.

Les saken: - Livsfarlig fjell.

Men mulig var det denne manøveren som gjorde at han ikke ble tatt lengre ned i skredet, og dermed også reddet livet.

Psykisk tøft

Sveitseren ble funnet selv om skredsøkeren hadde sluttet å virke, og gravd frem av hjelpemannskapene. Han ble straks sendt til UNN, og etter noen dager til et sykehus hjemme i Sveits, hvor han ble operert for sine skader i kneet og i ansiktet.

– Det ble tre måneder med fysisk rehabilitering hvor jeg knapt kunne gå, før man kunne vendte tilbake til arbeidslivet, forteller han. Psykisk var det betydelig tøffere, og det tok lang tid før han klarte å få ulykka litt på avstand.

Sveitseren er for første gang tilbake til Djupvik og fjellet som nesten kostet han livet. Denne gang for å rette en stor takk til redningsmannskapene, og for å kunne avslutte et trist kapittel i livet sitt.

– Jeg vil aldri glemme den dagen og tapet av mine venner, men denne turen er viktig for meg for å få gjort, avslutter han med.


Les mer i tirsdagens papirutgave av Framtid i Nord.