Det er langt mellom husene i Oksfjorddalen. En grusvei fører fram, kilometer på kilometer gjennom tett blandingsskog.

– Det er litt annerledes å bo her, en kontrast fra byen og kysten, men vi trives godt, forteller Renathe Lohne (37) og Halvor Enoksen (44).

Dagen før lille Signe Elise (5 mnd.) valgte å komme til verden, fikk de nøkkelen til sitt nye hjem; et middels stort gårdsbruk i Nordreisa kommune.

Paret forteller at de har tatt over gården etter Halvors onkel, Ivar.

– Vi var jo egentlig på utkikk etter noe i nærheten av Tromsø. Men det var ikke enkelt å finne, og nokså dyrt. Så fikk vi høre at onkelen skulle pensjonere seg, og da tenkte vi «hvorfor ikke». Vi hadde vært her på besøk ett par ganger, og det er et fint og fredfullt sted, smiler Lohne.

OVERTOK I JANUAR: Paret tok over gården etter Halvors onkel, som drev gården i 13 år. – Det har vært viktig for oss å bli kjent med dyra, forteller paret.

Rett til melking

De overtok drifta på gården med 18 melkekyr dagen de flyttet inn. Her må kyra mates, melkes og stelles med hver dag.

– Ivar hjalp oss de første par månedene. Uten hjelp hadde det vært vanskelig. Det tar sin tid å sette seg inn i drifta og bli kjent med dyra, forklarer Lohne – som fra før av var vant til å håndtere sau.

Halvor Enoksen forteller at han er oppvokst på gård på Musvær utenfor Tromsø. Lohne tok agronomutdanning som voksen og har ikke lang erfaring med gårdsdrift.

– Det er mye å lære seg og sette seg inn i, men det går fint, smiler de.

Færre, men større

Tirsdag fikk de veterinærbesøk på gården. En kalv ble avhornet og ei ku ble insiminert.

Dyrelege Aud Elisabeth Brøderud ved Reisa Dyreklinikk, synes det er bra at familien tør å satse på gårdsbruk. Ifølge henne er trenden at brukene blir færre, men større.

– Det har vært endel omlegging av drifta i kommunen den senere tid, hvor folk øker besetningen. Men dette svinger i takt med bevilgninger fra Staten – som varierer fra år til år. Bønder flest er kanskje derfor noe avventende, det er vanskelig for dem å vite hvor mye de tør å satse, sier hun.

SMÅBARNSMOR: Renathe (37) er den som skal drifte gården. Jobben kombinerer hun med det å være mor. – Det blir fint for Signe å vokse opp her, tror hun.

Vil bo i dalen

Men familien Lohne Enoksen forteller at de antakelig har funnet sitt paradis, der de vil bo – og satse. Ved nærmeste bygd Oksfjord finnes alt familien trenger; barnehage, skole og butikk.

Og da følger planene for gården deretter.

– I sommer skal fjøset renoveres innvendig. Det blir kjempebra. Det vi har i dag er en eldre driftsbygning som er slitt. Nå har vi fått lån og tilskudd fra Innovasjon Norge for å få renoveringen gjennomført, forteller Enoksen.

Melkeroboter og en eventuell utviding av fjøset har de ikke nådd å tenke på ennå.

– Da må vi også ha mer jord, poengterer Enoksen.

Flom og skredfare

Paret har fått kjenne på utfordringer knyttet til det å bo i Oksfjorddalen. Her kan det bli flom om våren, og veien kan stenges grunnet skredfare og skred når det er snø. I vinter ble de plutselig helt isolert fra omverdenen.

– Det var det skredet som gikk i Mettevollia, som tok masta med seg. Det førte til at vi var uten telefondekning og internett i over tre uker, forteller paret.

Det er ikke bygd ut bredbånd til husstandene i dalen, noe gårdsbrukerne vil være avhengige av hvis de skal få til en moderne drift.

– Men der forstår jeg at kommunen har planlagt noe i nær framtid. Det er jo bygd ut til vannet, og det er ikke lange veien opp hit, sier Enoksen.

arbeidskraft: Andrea Jentoft (14) er bosatt i Tromsø, men besøker søskenbarnet Renathe i sin arbeidsuke. – Jeg rengjører, mater kalvene og passer Signe, smiler hun.