Siden 1996 har Liv Johansen (66) fra Skibotn vært engasjert i organisasjonen Indias barn. Da tok hun et fadderbarn – Jyoti. Og mens mange andre nordmenn nøyer seg med det, så går Liv noen steg lengre.
For tiden har hun fire fadderbarn og i tillegg bruker hun mye tid på å samle inn penger til diverse prosjekter i Maharashtra-området i den vestlige delen av India. Og ikke minst på å verve nye faddere.
– Ja, jeg har vervet en god del faddere. Det har nok blitt over 100 til sammen, sier Liv Johansen.
I februar var hun i India og besøkte den første fadderungen sin – Jyoti. Hun hadde nylig giftet seg med en bankmann.
– Jyoti bodde under en presenning da jeg ble fadder til henne. Nå er hun datautdannet og jobber i bank.
Heltemottakelse
Og innsatsen blir da også satt pris på. Siste India-tur, som Liv hadde fått for å ha vervet 15 faddere, ble hun mottatt som en ekte stjerne – med velkomstbannere med bilde av henne og sandkunstverk som forestilte Liv.
– De er veldig takknemlige, ja. Jeg blir så godt mottatt, sier Liv.
Hun har blant annet besøkt sitt første fadderbarn Jyoti
Hun er glad for å få sjansen til å dra til India og se hva pengene hun bidrar med går til.
– Det er godt å se at pengene kommer fram. Jeg er jo pensjonert lærer og Indias barn har fokus på utdanning. Så det passer godt, sier Liv.
Liv og mannen Edmund har altså engasjert seg i over 20 år etter at de først leste en artikkel i avisen Nordlys.
– Hva er det som driver deg?
– Det er mye elendighet i verden. Man kan ikke hjelpe alle. Men noen kan du hjelpe. Vi får brev to ganger i året fra fadderbarna. Vi kan følge utviklingen deres. Jeg har sett mange ganger hvordan de har det. Man vet at denne ungen antakelig ikke hadde gått på skole hvis hun eller han ikke hadde fått hjelp. Det gjør noe med deg, sier Liv Johansen
Engasjert
Liv har i sin tur engasjert lokalsamfunnet i Skibotn.
– Jeg har hatt stand på Skibotn marked og vervet folk gjennom det. Jeg har også reist rundt og vervet. Og så har jeg brukt Facebook en god del. Men jeg tror at jeg har tømt markedet der nå. De som vil bli faddere av vennene mine er det nok nå, smiler Liv Johansen.
En av dem som har blitt engasjert er Elma Viik Bruvold (9), som ligger an til å bli en solid arvtaker for Liv i veldedighetsbransjen. Hun har også fått et fadderbarn i India, og de 250 kronene hun bidrar med i måneden står hun for selv.
– Ja, jeg samler inn pengene selv. Jeg vasker, samler inn flasker og gjør mye annet, sier Elma.
Legger til side
Niåringen har blant annet solgt leker for å få inn penger til Indias barn.
– Jeg jobber inn 250 kroner i måneden. Og klarer jeg mer én måned, så legger jeg til siden til neste, sier Elma, som også har en India-tur som mål.
– Jeg har vervet to stykker. Når jeg har 15 så drar jeg nedover – kanskje i lag med Liv, sier Elma.
Organisasjonskonsulent Anne Jønsberg i Indias barn er veldig takknemlig for den jobben Liv Johansen og Elma Viik Bruvold gjør.
– Liv har vært med i mange år og er én av våre storververe. Slike ildsjeler motiverer oss veldig. Liv står veldig på og tenker på oss hele tiden. Og den jobben Elma gjør er jo så flott. At hun jobber inn pengene selv er kjempesøtt, sier Jønsberg.
Indias barn er en liten organisasjon med rundt 4.500 fadderbarn, som samarbeider med Children’s Future India. I motsetning til for eksempel Plan Norge og SOS-barnebyer har ikke organisasjonen råd til dyre tv-reklamer og vervekampanjer.
– Nei, vi har ikke det. Men med vervepremien så blir det en vinn-vinn-situasjon. Vi får faddere og ververne får en india-tur. Og gjennom det får vi også gode ambassadører som kan fortelle videre om vårt arbeid, sier Jønsberg.
