Planen som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) la fram på Lovisenberg sykehus i Oslo fredag skal løse svært mange utfordringer. Finansieringsmodellen til sykehusene, helsepersonellmangelen, fastlegekrisen og selve samhandlingen mellom de ulike delene av helsevesenet er blant områdene planen er innom.

– I mange år har man lagt til grunn urealistisk forventninger til hvor mye som kan effektiviseres. Nå foreslår vi å legge om finansieringen av sykehusene våre, sier Kjerkol.

Endrer finansieringen

Det betyr blant annet en slutt på effektiviseringskutt, mindre krav til egenkapital og en endring i modellen man beregner sykehusenes renteutgifter ut ifra.

I dag beregner staten hvor mye sykehusenes kostnader øker for å dekke behovet i befolkningen. Men sykehusene får bare tildelt 80 prosent av dette. Regjeringen vil øke dette til 100 prosent, noe de anslår kan gi sykehusene 500 millioner kroner ekstra i året.

Det skal også komme nye tilskudd for at kommunene og sykehusene kan prøve nye organiseringsformer. Målet er at pasientene skal møte mer helhetlige tjenester innen for eksempel fødsel, barsel og rus.

Skrinlegger IT-drømmer

Kjerkol slo i sin tale fredag fast at de store IT-prosjektenes tid er over i Helse-Norge. Med det legger hun tilsynelatende drømmen om en felles journal på tvers av alle helsetjenester død.

– Vi erstatter «én innbygger, én journal» med en e-helsepolitikk der vi går stegvis fram og henter ut gevinster underveis.

Forenkling av lover og regler, oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget, og mer fleksibilitet for å åpne såkalte LIS1-stillinger, som inngår i medisinutdannelsen, for å lette på fastlegekrisen er også blant forslagene fra regjeringen.

Sist men ikke minst la helseministeren fram et forslag til en symbolsk endring: de regionale helseforetakene skal gå over til å hete helseregioner, og de enkelte helseforetakene skal igjen få hete sykehus.

Mye misnøye

I helsepolitikken er det sjelden alle er fornøyd, og de umiddelbare reaksjonene på samhandlingsplanen tyder på en noe lunken mottakelse fra organisasjonene og opposisjonen.

– Regjeringens analyse av hva helsetjenesten må levere på i dag og fremover er mangelfull. Pasientene har komplekse sykdomsbilder, mange diagnoser, store pleiebehov og risiko for forverring. Da trengs det sykepleiere som har kunnskap til å observere, vurdere helsetilstand og handle deretter, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

SVs Marian Hussein sier det ser ut som planen går i riktig retning, men altfor sakte.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det er en manglende vilje til å ta tak i problemets rot. Den ligger i selve måten vi driver sykehus på. Sykehus er velferd og i dag lider det under markedstenkningen i helseforetaksmodellen, sier hun.

Tror ikke på køkutt

Verken Høyre eller Frp tror planen vil hjelpe noe særlig på helsekøene.

– Det er oppskriften på lengre ventetider når regjeringen fjerner sykehusenes motivasjon for å behandle flere pasienter, sier helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre.

Frp er fornøyd med at skottene mellom sykehusene og kommunene blir redusert, men:

– Utfordringen er at planen kommer altfor sent, og mens Kjerkol har vært helseminister har det blitt rekordhøy ventetid for å få sykehusbehandling, sier Bård Hoksrud.

Rødts Seher Aydar kaller planene «en puslete dytt».

– Selvfølgelig er vi glade for at regjeringa tar ned andelen innsatsstyrt finansiering, men dette kan fremdeles føre til at fødsel og psykisk helse blir salderingsposter, sier hun.

– Mange ord om mye som allerede finnes

KrF-leder Olaug Bollestad sier planen inneholder «mange ord om mye som allerede eksisterer i norsk helsetjeneste.»

– Tiltakene skal gjennomføres innenfor den eksisterende økonomiske rammen, og da er jeg spent på om tiltakene er verdt mer enn papiret de er skrevet på, sier hun.

Helsedirektør Bjørn Guldvog er fornøyd med at meldingen følger opp blant annet helseberedskapsmeldingen, og for at det er stort fokus på samhandling mellom ulike nivåer i helsevesenet.

– Videre viser regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at de har tro på mulighetene som ligger i ny teknologi, og på digitalisering som virkemiddel.

Fagforbundet er på sin side fornøyd med planene om fagarbeiderløft.

– Det handler til syvende og sist om at pasientene vil få et bedre helsetilbud. Med god oppgavedeling, hele, faste stillinger og faglig utvikling for hele laget vil de ansatte få det bedre på jobb og våre eldre og syke får et bedre helse- og omsorgstilbud, sier forbundsleder Mette Nord.