Selv 70 år etter at innbyggerne i Nord-Troms og Finnmark fikk evakueringsordren, husker Hans Eriksen godt de dramatiske ukene da tyskerne jaget innbyggerne bort fra sine hjem, slaktet dyrene og brant ned deres hus.

Eriksen var 16 år, men hadde allerede opplevd krigens dramatikk som fisker på Finnmarka.

– Men da vi skulle forlate hjemmene vår ble det høydramatisk, forteller han til Framtid i Nord.

Ble tatt

For Hans Eriksen ville ikke la seg evakuere uten at hele familien var samlet, og han rømte til fjells mens tyskerne jaget i hælene.

En høstdag i november 1944 drar den 16 årige ungdommen ned til Samuelsberg for å kjøpe inn mat. Ordren om å evakuere bygda var allerede gitt, men Eriksen hadde sammen med en del andre ungdommer holdt seg skjult i en gamme ved Banol i Manndalen. Så langt har det vært en mild høst, og Manndalselva har ennå ikke frosset til is.

– Nede med Samuelsberg blir jeg beordret ombord i en fiskeskøyte av tyskerne. Jeg nektet, men det var ingen vei utenom, forteller Eriksen. Ikke viste han hvor mora og to av hans søsken var, og faren hadde gjemt seg i fjellet sammen med de to minste søsknene.

– Jeg fant til slutt min mamma ombord i båten, men hun ville at jeg skulle prøve å finne pappa og hjelpe han med de to minste, beretter Eriksen.

Falt i sjøen

På tur ned dalen tidligere den dagen så den unge Eriksen at tyskerne allerede hadde satt fyr på nabogården deres, det for å skape frykt og skremme innbyggerne til å la seg evakuere.

– Så jeg skjønte at soldatene ikke var å spøke med, tilføyer han.

Men å gjøre det mora ønsket, skulle vise seg å være vanskelig for Hans Eriksen. Vaktholdet på kaia ved Samuelsberg var stort, og tyskerne sveipte i tillegg området med svære lyskastere. Ingen skulle unnslippe evakueringsordren.

– Men tilfeldigvis falt en av de tyske soldatene i havet, og alle ble opptatt med å berge han opp fra det kalde vannet. Da såg jeg muligheten, forteller han.

For mens lyskasterne fulgte ”redningsaksjonen” av den tyske soldaten, smatt 16 åringen på land, og klarte akkurat å skjule seg bak en Nordlandsbåt før lyskasterne igjen sirklet rundt området.

– Jeg måtte snike meg opp langs veien, fordi elva ikke var frosset til, men jeg møtte heldigvis ingen tyskere, forteller han.

For en 16 åring ble flukten en svært så skremmende opplevelse, og Eriksen forteller at han var både kald, dårlig kledd og livredd.

Tilhold i gamme

Flukten endte først hos en onkel av Eriksen som fortsatt var hjemme, og de oppholdt seg den første natten i et vinfullt skur som ikke var synlig fra veien.

Neste dag vurderte han å flykte til Sverige, dårlig kledd men med gode komager som han selv sier det, men endte til slutt i gammen ved Banol.

En gruppe mennesker hadde også tatt tilflukt i jordgammen, og en av de var også faren sammen med de to yngste søsknene på ni og fem år.

– Etter en uke på rømmen i fjellet, dro vi ned til Samuelsberg og tilkalte tyskerne. For nå kunne vi evakueres, sier han og ler godt. 16 åringen hadde funnet resten av familien, og de hadde fått slaktet noe av dyra slik at de var sikret matforsyninger gjennom vinteren.

Etter en uke i Tromsø, ble familien Eriksen sendt til Malangshalvøya hvor de ble til freden brøt ut våren 1945.

Ble arrestert

Men selv etter at familien var plassert hos en familie i Malangen, ble det mer dramatikk for 16. åringen. Spesielt godt husker Eriksen da tyskerne tok han til arresten i Tromsø. Unggutten hadde glemt passet sitt hjemme.

– Jeg var ofte med melkebåten inn til Tromsø, og den dagen ble jeg tatt midt på gata. Heldigvis var en av de tyske soldatene kjent i Manndalen, forteller Eriksen. Den tyske soldaten hadde ofte handlet ull og andre produkter i Manndalen, og soldaten gikk god for den unge Manndalingen.

Hans Eriksen er glad for at historiene fra evakueringen endelig kommer frem, selv om det er trist at det skulle gå 70 år før det ble satt fokus på hva et helt folk i nord måtte gjennomgå.

EVAKUERING: Samuelsberg i Manndalen under evakueringen Foto: Nord-Troms museum