– Norsken min er ikke så bra. Det er ikke et enkelt språk å lære seg.

Det sier 34 år gamle Yevheniia Kryeova fra Ukraina.

På skolebenken på gamle Sørkjosen skole lærer hun om norsk språk og kultur. Det har hun gjort siden september.

VENTER: Yevheniia Kryeova og Elena Danelihina fra Ukraina har ventet uker på praksisplass. Noen andre flyktninger har ventet et helt år. Foto: Isabell Haug

Selv om hun er utdannet regnskapsfører, er det ikke så enkelt for henne å få seg jobb i Norge. De aller fleste arbeidsgivere vil ha en som prater godt norsk.

Flere uten tilbud

Men her kunne de kanskje ha vært mer behjelpelige. I Nordreisa er det nemlig mangel på språk- og arbeidspraksisplasser.

20 voksne står uten et tilbud per i dag. Kryeova er en av dem.

– Dette går ut over både språket og integreringen deres. Skal de bli vante til det norske arbeidslivet og det norske samfunnet generelt, kan de ikke bare sitte på skolen for så å dra hjem etter skoleslutt, sier miljøarbeider i flyktningetjenesten, Glenn Pedersen.

FÅR NEI: Tjenesten er lovd praksisplasser i det offentlige, men får ofte nei når de spør. – Det er de som trenger det mest som ikke får plass. Arbeidsgivere stiller for høye krav, sier Glenn Pedersen. Foto: Isabell Haug

Han får støtte av sin kollega, miljøarbeider Anita Granberg:

– Jeg vet at flere kan mer norsk enn de gir uttrykk for. De er bare litt usikre, og redde for å si ting feil. Hadde de vært inkludert på en arbeidsplass ville de i større grad blitt tvunget til å bruke språket, og dermed lært det fortere, sier hun.

Får nei fra det offentlige

Kommunestyret i Nordreisa har vedtatt å holde av språk- og arbeidspraksisplasser i de ulike kommunale sektorene, forbeholdt flyktninger.

Likevel blir de private bedriftene opplevd som de mest positive.

– Vi har prøvd å få kommunale ja hos både skoler, barnehager og andre steder, men der er det stort sett nei. Eller, mange sier «Ja, men vi har hatt dårligere erfaringer før», eller «Ja, men vi har ikke tid akkurat nå». Og der strander det ofte, sier Pedersen.

Problematikken har eksistert i flere år, og flyktningkonsulent Britt Storslett, sier tjenesten nylig ble lovd et løft:

– Vi har et prekært behov, som ikke vil bli mindre heller. Vi skal bosette 80 flyktninger i år, og har sagt at vi skal ta imot. Da må dette være et felles prosjekt. Folk må være villige til å prøve.

Hun sier kompetansen på huset deres er stor. Det er både mekanikere, lærere og frisører.

– Noen må ha bruk for dem. Hvis vi ønsker å beholde dem her, må vi begynne å tilby dem språktrening og etter hvert en jobb.

– Vi skal stille opp

Flyktningetjenesten i Nordreisa har i dag flyktninger fra blant annet Ukraina, Afghanistan, Syria og Sør-Sudan i sitt introduksjonsprogram.

Noen kom til Norge uten å noen sinne å ha tatt i en skolebok. Noen er utdannet på universitetsnivå. Kommunedirektør i Nordreisa, Jan-Hugo Sørensen, sier det å ta imot, bosette og integrere flyktninger er et prioritert område for kommunen nå.

PRIORITERES: Kommunedirektør i Nordreisa, Jan-Hugo Sørensen (t.v) sier flyktningetjenesten skal prioriteres. Her under et møte på akuttmottaket tidligere i år. Foto: Isabell Haug

– Vi skal anstrenge oss. Så dette skal jeg ta en runde på internt i ledergruppa så vi stiller opp i størst mulig grad. Det skal jeg sørge for, sier han til Framtid i Nord.

Sørensen sier han er klar over at det er mye god kompetanse blant flyktningene.

– Vi ønsker at de skal trives, integreres og bli her, og ønsker at de som har kompetanse skal komme seg inn i arbeidslivet. Både vi og næringslivet er i mangel på arbeidskraft, for eksempel innen helse og omsorg, hvor vi virkelig mangler folk.

Kan det bli aktuelt å gi virksomheter ekstraressurser for å ha folk i praksis?

– Det må vi se litt på. Vi må også fordele det litt rettferdig på de ulike sektorene, slik at alle er med på å trekke lasset. Det er viktig at vi tenker at dette er ressurser, som vi alle har bruk for fremover, sier han.

Turismen?

De norske lovene innen regnskap er foreløpig vanskelig for henne å forstå.

– Men kanskje kan jeg en dag jobbe i turistbransjen. Det har jeg også gjort i Ukraina. Jeg brukte å være salgsagent for feriereiser til Tyrkia, Egypt og bussturer til Europa, avslutter hun.