– Fremover vil vi som fellesskap ta en større del av folks strømregninger, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse onsdag kveld.
Overfor VG utdyper han:
– Jeg mener dette er et helhetlig opplegg som er godt rettet inn på å gi husholdningene sikkerhet. Nå har vi sikret oss mot ustabiliteten vi vet er i markedet.
– Vårt håp er at du skal bruke mindre penger på strøm, sier Støre.
Dette er regjeringens sentrale grep:
Støtteberegningen endres fra månedssnitt til time for time. Det kan føre til at strømstøtten øker for mange nordmenn, fordi vi forbruker strøm når prisen er høyest. Denne endringen trer imidlertid først i kraft i høst, trolig fra 1. september. Nederst i artikkelen kan du se en grafikk som forklarer forskjellen mellom gammel og ny ordning!
Strømstøtteordningen forlenges ut 2024. Regjeringen har tidligere sagt at strømstøtten skal vare så lenge prisene er «ekstraordinært høye».
Mer hjelp i sommermånedene. Regjeringen øker strømstøtten i månedene april til september. Dermed får man 90 prosent støtte hele året.
– Det er et mål for regjeringen å ha mer stabile og forutsigbare strømregninger for folk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) kaller ordningen «mer treffsikker og mer relevant».
– Det blir lettere å forstå, sier han.
Aasland forklarer at en gjennomsnittlig husholdning for eksempel ville fått 52 prosent mer strømstøtte i november, en måned prisene varierte mye, med den nye timebaserte beregningen.
– Hvorfor kunne dere ikke komme med dette tidligere?
– Dette er omfattende arbeid hos mange strømselskaper, det er årsaken til det, sier energiminister Terje Aasland til VG.
Frp frykter «industridød»
Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp) mener regjeringspartiene har malt seg inn i et hjørne.
– Arbeiderpartiet kan heller være ærlige om at Norge skal avindustrialiseres med denne regjeringen. Dette holder ikke mål, sier han til VG.
Nilsen påpeker at det er bra at justeringen gir økt kompensasjon for husholdningene. Men:
– Til gjengjeld står fraværet av skikkelige ordninger for industri og næringsliv til strykkarakter.
– Uten bedre støtteordninger for næringsliv og industri vil resultatet raskt bli industridød når selskaper skal forhandle langsiktige avtaler i et rekorddyrt spotmarked, sier Nilsen.
Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) mener at regjeringen hittil har gjort «forsvinnende lite» for å øke kraftproduksjonen.
– På kort sikt må staten stille opp i en tid med ekstraordinært høye strømregninger. Det er positivt at regjeringen nå signaliserer at strømstøtten videreføres ut 2024. Det gir forutsigbarhet for husholdningene, sier han til VG.
Samtidig er Høyre bekymret for hvordan de høye strømprisene slår ut for bedriftene, understreker Astrup.
– Her har regjeringen vært bakpå fra dag en. Det er bra at regjeringen nå innser at bedriftene trenger mer fleksible avtaler.
Rødt: – Griper ikke problemet med roten
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) tror ikke grasroten blir beroliget av endringene:
– Regjeringen griper ikke problemet ved roten. Prisen er opp til en europeisk kraftbørs hvor dyr fossil energi i Europa driver opp prisen på norsk vannkraft gjennom utenlandskablene. Dette skal få fortsette, og denne regjeringen løser ikke strømpriskrisen, sier hun til VG.
Marhaug fortsetter:
– Det vi snakker om her er småtteri. Det mest konkrete grepet, strømstøtte beregnet for hver time, må de til og med utsette til høsten fordi de har slitt med å bestemme seg. Det er noe Rødt har ment lenge og som sist ble nedstemt i desember, sier hun til VG.
Mageplask og brannslukking
Kjell Ingolf Ropstad, energipolitisk talsperson i KrF, kaller den nye strømstøtten for «et mageplask». Han fremmer partiets forslag om en støtte på 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre per kilowattime.
– Det ville ha hjulpet alle med lave inntekter, enten det er barnefamilier eller minstepensjonister. Dette kunne vært delvis finansiert med økt skatt for de som tjener mer enn én million kroner og som ikke trenger strømstøtte, sier Ropstad.
Ola Elvestuen, som representerer Venstre i Stortingets energi- og miljøkomité, roser regjeringen for timeordningen. Likevel:
– Dette er bare brannslukking. Det regjeringen nå må prioritere, er å få på plass en storstilt satsing på Enøktiltak. Når folk og bedrifter får tilgang på penger til å energieffektivisere boligen eller næringslokalet, kan de få bedre kontroll på strømforbruket sitt, sier Elvestuen.
– Skulle bare mangle
Regjeringen sier de også vil legge til rette for fastprisavtaler med variabelt forbruk - der det ikke må avtales på forhånd hvor mye strøm kundene skal kjøpe til fastpris og når.
Direktør for samfunnspåvirkning i Virke, Stian Sigurdsen, er ikke imponert :
– Det er bra at regjeringen kommer på banen, men dette er for lite og for sent. At virksomhetene endelig får betale for faktisk forbruk, skulle bare mangle, sier han til VG.
Sigurdsen etterspør en mekanisme som slår inn når prisene blir for høye:
– Det mener jeg vi har råd til. Jeg er veldig skuffet, sier han.
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er heller ikke fornøyd.
– Endringene er et skritt i riktig retning, men det som dessverre ennå ikke er på plass er en midlertidig strømstøtteordning som kan hjelpe de bedriftene som sliter mest med strømregningen. Fastpris gir forutsigbarhet, men ikke lavere strømkostnader. Derfor ønsker NHO å videreføre den strømstøtteordningen som gjaldt før nyttår, og bedre den i tråd med det økte handlingsrommet i EUs statsstøtteregelverk, sier han.