Det er høysesong for unge og ungdom i sommerjobb. For mange er sommerjobben den første erfaring med arbeidslivet og en flott måte å få en fot innenfor arbeidslivet på. Men unge og uerfarne arbeidstakere er også utsatt i et krevende arbeidsmarked viser kartlegginger LOs sommerpatrulje har gjort.

-Vi har sett en økende grad av lovbrudd mot sommerjobbende ungdom de siste årene, sier leder av LOs sommerpatrulje og LOs ungdomsrådsgiver Pål Henriksen Spjelkavik til NTB.

LOs sommerpatrulje har i over 30 år besøkt unge som har sommerjobb og sjekket om alt er i orden. I år skal 600 patruljemedlemmer oppsøke bedrifter over hele landet for å se til at arbeidsgiver ivaretar de unge sommerjobberne på en god måte.

I fjor ble det registrert rekordmange brudd, hele 30 prosent, forteller Spjelkavik. Brudd på overtidsbestemmelser, pausebestemmelser og verneombudsbestemmelsene er en gjenganger. Så mange som 5 prosent av ungdommene sto også uten arbeidskontrakt.

"Solkontrakter"

I tillegg har sommerpatruljen sett en økning av kontrakter som ikke nødvendigvis innebærer et lovbrudd, men som helt klart er ugunstige for de unge arbeidstakerne.

– Det kan være kontrakter der arbeidstaker står økonomisk ansvarlig dersom kunden stikker av fra regningen, der de må kjøpe sitt eget arbeidstøy eller jobbe mer enn ni timer før de får overtidsbetalt. Det er også mange såkalte "sol- eller nullkontrakter", der de kun har en avtale om å bli tilkalt eller jobbe på provisjon uten en gang å ha en liten stillingsbrøk i bunn. Da risikerer vedkommende å sitte igjen med null i inntekt hvis de er uheldige, forteller Spjelkavik.

Han mener utviklingen har sammenheng med at ungdomsledigheten de siste årene har vært rekordhøy.

-Det betyr at det er arbeidsgivers marked, og useriøse arbeidsgivere kan stille en type krav som de ikke kunne for tre-fire år siden, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at antallet ungdommer som får sommerjobb har vært nedadgående over flere år. Mens nærmere tre av fire 17-åringer hadde inntekter fra deltids- og sommerjobb på slutten av 1990-tallet, gjelder dette bare rundt halvparten av 17-åringene i 2015. SSB mener økt generell arbeidsledighet og økt arbeidsinnvandring er med på å krympe tilgangen til sommerjobber for de unge.

Minst 130 kroner timen

Hvor mye man skal kreve i lønn for sommerjobben, er et spørsmål mange unge lurer på. I motsetning til mange andre land har ikke Norge lovbestemt minstelønn. HovedorganisasjonenYS mener ansatte over 18 år bør får minst 130 kroner i timelønn. Lønn for skoleelever og ungdom under 18 fastsettes av arbeidsgiver, men bør ikke ligge på mindre enn mellom 10 og 30 prosent av lønnen for de over 18 år, mener YS.

Hovedorganisasjonen har utarbeidet en liste over timelønnssatsene for 24 typiske sommerjobbyrker basert på gjeldende tariffavtaler. De mener disse satsene bør være veiledende også for arbeidsplasser som ikke har tariffavtaler. Det kan imidlertid være vanskelig for unge å forhandle om lønn i dagens arbeidsmarked med stor konkurranse om sommerjobbene.

-Hvis du er én av 700 søkere til å sitte i kassa på Rema, så er du ikke akkurat i posisjon å forhandle lønn, konstaterer Pål Henriksen Spjelkavik.

Han oppfordrer unge sommerjobbere til å sette seg inn i hva slags rettigheter og plikter de har og ta kontakt med LOs sommerpatrulje på Facebook, telefon eller nett hvis de er usikre eller har kommet i en vanskelig situasjon på arbeidsplassen.

Samtidig er det ikke grunn til å frykte møtet med sommerarbeidslivet, sier Spjelkavik.

-De aller fleste har gode vilkår og trives i sommerjobben sin, understreker han.