Erfaring fra andre land viser at det spesielt er ungdom som benytter seg av disse tjenestene. Det forteller reiseforsker ved Høgskolen i Lillehammer, Monica Adele Breiby.

– Ettersom ungdom er generelt prissensitive, er det ikke de som utgjør den største andelen av gjester ved hoteller i Norge per i dag. Men ved at de gjennom Couchsurfing og Airbnb kommer tettere på hvordan de lokale bor, og blir bedre kjent med kulturen deres, kan etterspørselen etter mer autentiske overnattingstilbud øke i årene som kommer, sier Breiby.

På den måten kan kommersielle overnattingssteder som fremstår som «genuine» og samsvarer med et steds identitet, få konkurransefortrinn fremover. I tillegg kan behovet for å oppleve det som er ekte ved et sted, bli en motsats til organiserte gruppereiser.

– Forskningsstudier viser at den menneskelige relasjonen, og det sosiale i det å overnatte på en sofa og treffe verten, anses som det viktigste aspektet ved couchsurfing. Tjenesten åpner for at gjesten kan få anbefalt attraksjoner og aktiviteter verten har et personlig forhold til, men som ikke finnes i turistbrosjyrer, sier Breiby.

Hun tror derimot ikke disse tjenestene vil kunne skvise ut andre overnattingsaktører, fordi de ikke brukes like ivrig av folk på alle stadier i livet.

– Når du kommer i for eksempel småbarnsfasen, eller er i et etablert parforhold, er ikke couchsurfing nødvendigvis så attraktivt lenger.

Skulle konkurransen mellom de rimelige overnattingsstedene og hotellene bli for stor, har Breiby en oppfordring til reiselivsbransjen: Bedrifter og turistdestinasjoner må vektlegge etterspørselen etter mer individualiserte opplevelser når de utvikler nye tjenester.