Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring og en nøkkelart i kontantstrømmen til fiskeflåten, fiskeindustrien og fiskeeksportørene. De siste ti årene har det vært en enorm vekst i fangstinntektene fra torskefisket. Med unntak av en liten nedtur under pandemien steg inntektene sammenhengene fra 2013 til 2022 – den lengste sammenhengende oppturen for torsk noensinne. Fordi kvoten har falt i samme periode, er det først og fremst høyere priser per kilo som har løftet fangstinntektene.

Etterspørselsvekst

Produktutvikling og bedre utnyttelse av torsken har sammen med en svakere krone mot euro vært de viktigste vekstdriverne. De siste årene har imidlertid etterspørselsveksten flatet ut. I perioden 2004 til 2022 var det en årlig gjennomsnittlig vekst i etterspørselen etter torsk på 6 prosent målt i euro. Høyest vekst var det fra 2009 til 2015, da etterspørselen i snitt økte med 12 prosent i året, drevet av økonomisk vekst i Europa, produktutvikling og bedre utnyttelse av torsken. Fra 2015 til 2019 falt imidlertid den årlige veksten til 4 prosent, mens den årlige veksten de siste 4 årene har vært på 2 prosent.

I fjor falt fangstinntektene. Kvotenedgangen var større enn prisøkningen. Den kraftige kronesvekkelsen kunne heller ikke redde torsken. Foto: Øystein Ingilæ

Fall i fangstinntektene

I fjor falt fangstinntektene, og det skjedde fordi kvotenedgangen var større enn prisøkningen. Den kraftige kronesvekkelsen kunne heller ikke redde torsken. Hvorfor det? For det første fikk vi en kraftig prisvekst i 2022 på nærmere 45 prosent, den største økningen i torskeprisen fra et år til et annet i moderne tid. I tillegg var den økonomiske situasjonen i Europa krevende med stigende renter, høye levekostnader og et forsinket lønnsoppgjør. Samtidig var konkurransen fra rimeligere substitutter stor.

Prisutvikling

En av årsakene til den svake prisveksten i fjor var den rekordhøye prisforskjellen mellom stor og liten torsk. Prisforskjellen kommer fordi den største fisken øker i pris, samtidig som den minste faller i pris. Et viktig poeng er at prisdifferansen mellom størrelseskategoriene korrelerer med prisfallet på Alaska pollock. Årsaken er rett og slett at prisforskjellen mellom torsk og pollock ble så stor at det ikke lenger var grunnlag for å differensiere den minste torsken fra substitutter. Dermed valgte mange industrielle kjøpere Alaska pollock framfor torsk i produktkategorier som dobbeltfryst filet, samt i mer bearbeidede produkter som fiskepinner og gratenger. Det bidro til lavere priser på den minste torsken. Parallelt medførte kvotenedgang og lavere snittstørrelser til en stram tilbudsside og påfølgende mangel på stor torsk i de best betalende markedene som Portugal, Italia og Brasil. Det har løftet prisen på den største torsken.

Hvis vi ser framover, vil historien fra 2023 gjenta seg både i 2024 og 2025, fordi kvotenedgangen vil være større enn prisøkningen. Parallelt vil situasjonen med en stor prispremie for den største torsken fortsette. Skulle kronen styrke seg ytterligere mot euro, slik vi har sett de siste ukene, vil nedgangen i fangstinntektene i norske kroner bli enda større. Målt i euro forventer vi en årlig nedgang i fangstinntektene fra torskefisket på nærmere 10 prosent mot 2025. Tre år med et sammenhengende fall i fangstinntektene fra torskefisket har ikke skjedd siden krisen i verdensøkonomien tidlig på 2000-tallet.

Vekststrategier

Bildet er imidlertid ikke helt bekmørkt. Sammenlignet med perioden før pandemien er fangstinntektene fremdeles på et høyt nivå. Likeledes har verdikjeden for torsk muligheter til å stimulere etterspørselen. Selv om næringen har vært flink med produktutvikling, har den i mindre grad lyktes med markedsutvikling. En stadig større andel av torsken går derfor til det europeiske markedet. De siste 10 årene har andelen torsk til Europa økt fra 84 til 90 prosent målt i verdi. For laksen er bildet motsatt, med en nedgang i andelen laks til Europa fra 80 til 70 prosent. Økt etterspørsel etter laks i markeder utenfor Europa har vært en viktig driver for etterspørselen. På grunn av den store prisforskjellen mellom stor og liten torsk er det særlig viktig å utvikle nye produkter og markeder for den aller minste torsken.

Store prisforskjellen mellom stor og liten torsk gjør det viktig å utvikle nye produkter og markeder for den aller minste torsken. Foto: Øystein Ingilæ

Den enorme veksten i etterspørselen etter torsk er over for denne gang, drevet av en kraftig kvotenedgang. Kvotenedgangen vil påvirke fangstinntektene til fiskeflåten og råstoffgrunnlaget til fiskeindustrien. Når de antatt sterke årsklassene fra 2021 og 2022 kommer inn i torskefisket fra 2026, forventer vi at kvotene og fangstinntektene øker igjen.