Sammen med syv andre sherpaer jobber Nima med å ferdigstille Lyngentrappa på Lyngseidet. Siden fredag har Nima, Ram, Nirkumar, Dilli, Ashok, Binod, Rana og Maita lagt 100 trinn.

I slutten av juli skal sherpatrappa stå klar med sine 1100 trinn.

Framtid i Nord møter sherpaene i lunsjpausen. I fjellsiden fortæres kaffe og brødskiver til en upåklagelig utsikt over Lyngenfjorden. I dag graver de fundament for steinene som skal flys inn med helikopter i morgen.

– Det er veldig bratt her. Brattere enn mange andre trapper vi har laget, sier Nima Sherpa som leder arbeidet.

Unik utholdenhet

Samtlige i gruppen kommer fra samme område øst i Nepal. Nima er fra Khunde, en liten landsby 3840 meter over havet. Stedet ligger ved foten av Mount Everest og huser rundt 200 fastboende. Her livnærer de seg av fjellføring og turistvirksomhet, men hovedsakelig av steinarbeid som å bygge sherpatrapper.

Sherpaene er spesialister på akkurat dette, med en utholdenhet og styrke som er unikt for folkeslaget. På spørsmål om jobben i fjellsiden er tungt trekker Nima på skuldrene.

– Vi ble introdusert for hardt arbeid i ung alder, sier han.

– I Khunde har vi ikke biler, og da jeg var liten hadde vi heller ikke butikker i nærheten. Vi måtte gå 45 minutter til en annen landsby for så å bære alt sammen hjem igjen. Nå har vi fått tilgang på vann, men tidligere gikk vi 15 minutter for å hente vann, også dette måtte vi bære selv. I tillegg hadde vi et gårdsbruk, vi bygde hus av steiner og i skoleferiene hjalp vi foreldrene våre med å lage steintrapper og stier. Vi ble tidlig vant til hardt arbeid, sier Nima.

Nima Sherpa leder arbeidet med Lyngentrappa. Her sammen med Ashok. Foto: Marius Hoe

Til Everest med Næss

Sherpaene er mest kjent for å være fjellførere i Himalaya. De høster stor respekt for sin lokalkunnskap, erfaring og utholdenhet. Nima har aldri jobbet som fjellfører, men faren hans, som er gruppens leder, var med Arne Næss Jr. første norske ekspedisjon til Mount Everest i 1985.

En av sherpaene som jobbet i Lyngentrappa i fjor har også besteget Everest hele fem ganger. Ifølge Nima har imidlertid arbeidet med å bygge trapper og annet steinarbeid, tatt mer og mer over for fjellklatringen.

– I Himalaya vet man ikke om man kommer hjem igjen fra fjellet. Dette er tryggere, også økonomisk. Både for oss og for lokalsamfunnet, sier Nima, som er den eneste i gruppen som snakker engelsk.

Språkkunnskapene kan han tildels takke Sir Edmund Percival Hillary for. I 1953 nådde han, sammen med sherpa Tenzing Norgay, Mount Everest. Det ble den første dokumenterte bestigningen av verdens høyeste fjell.

– Mange av sherpaene han kjente var fra Khunde, og siden han var så takknemlig for innsatsen spurte han oss om hva vi trengte i landsbyen. Han endte opp med å bygge sykehus i Khunde og en skole i nabobygda. På skolen lærte jeg engelsk, noe som har vært veldig nyttig siden vi har mange turister innom Kunde. Det er derimot ikke alle av oss som har gått på skole, ler Nima, og peker på kompisen Ashok som ikke prater språket.

Veien til Norge

Muligheten til å jobbe i Norge åpnet seg da sherpaene i 2004 bygde huset til Geir Vetti, mannen bak Stibyggjaren AS, det samme firmaet Lyngenløftet har hyret for å bygge trappa på Lyngseidet.

– Han var imponert over arbeidet, og i etterkant fikk vi flere jobber av han. Først i Norge, og etter hvert i Sverige. I år snakket Geir om en jobb i Danmark også, sier Nima som kom til Norge for første gang i 2009.

Siden da har han vært med på å bygge trapper over hele landet. Først i sør, så i vest og i de siste årene også i nord.

– Skiller denne trappa seg ut på noen måte?

– Alle trappene vi lager er unike siden vi prøver å tilpasse de omgivelsene, men noe som gjør denne trappen unik er at vi skal bygge hvilebenker på hver 30. høydemeter. Det har de ikke andre steder, sier Nima.

Takknemlige

Når sherpaene ikke jobber med trappa, er de innlosjert i leiligheter på Lyngseidet. Der spiser de, slapper av og:

– Ser på Youtube, ler Nima.

Fortsatt gjenstår omtrent fem uker med arbeid i skogen over Lyngseidet. I slutten av juli skal trappa etter planen stå klar til bruk. Da reiser sherpaene sørover til et annet oppdrag, men de vender tilbake til Lyngseidet på høstparten. Da skal stien videre opp mot Kjosaksla lages.

– Vi er veldig heldige som har fått denne muligheten og samtidig får oppleve vakker norsk natur. Vi er alle veldig takknemlige, sier Nima Sherpa.