Det er nok liten tvil om at uroen i Ukraina, og det at man igjen snakker om mulighetene for atomkrig og radioaktivt nedfall, har satt fart på folks tanker om å være forberedt. Likevel er det mange andre gode grunner, påpeker avdelingsleder for Sivilforsvaret i Skjervøy, Jørgen Pedersen.

– Det er jo ikke noen grunn for panikk, og folk må selv vurdere hva de eventuelt har behov for. Vi forholder oss til rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og deres nettsted sikkerhverdag.no, å de peker på noen hovedområder man bør har vurdert.

Pedersen peker på at rådene fra DSB ikke er laget nå, i etterkant av Ukraina-krigen.

– Dette er egenberedskapsråd som kom i 2018. De er laget også som en følge av endringer i klima. Det er mange årsaker til at vi kan få behov for ekstra vann, mat og ved for eksempel. Vær som ødelegger strømnettet, skred som forurenser drikkevannet eller som sperrer adgangen til resten av omverden, og som gjør at man trenger ekstra mat og medisiner hjemme.

– Hva har du i hodet

Et annet godt moment å ha tenkt over, er eventuelle bekjente å kunne søke til.

– La oss si du bor i en leilighet uten vedfyring, og kanskje ikke har nært slekt å søke til om strømmen blir borte en tid. Da er det greit å ha snakka med naboer, kolleger eller bekjente og avklart om du kan komme dit om noe ekstra skjer, sier Pedersen.

– Egenberedskap handler ikke bare om hva du har lagra i skapet, men også hva du har lagra i hodet. Hva gjør du om den elektriske komfyren din ikke lengre virker? Har du noe å koke vann på, og vet alle hvordan denne eventuelt brukes? Hvordan

Han understreker igjen at det ikke er noen fasit for hva folk skal ha i husene sine.

– Det er jo veldig variabelt fra person til person. Det kan være allergier, kroniske lidelser, spesielle behov eller rett og slett ønsker.

Merker økt bevissthet

Jørgen Pedersen registrerer at flere er opptatt av å være forberedt nå, enn det var før krigen i Ukraina startet.

– Ikke så rart, i og med naboskapet til Russland og det som skjer. Tsjernobyl-ulykka i 1986 så man jo hadde enkelte konsekvenser for oss her i nord, og det samme forventer man om noe skulle skje igjen.

Likevel er det like mye andre forhold som gjør at avdelingslederen for Sivilforsvaret i Skjervøy håper folk tar noen forholdsregler.

– I Norge er vi avhengig av strøm og nett. Vi er vant til at det fungerer som det skal. Derfor er en viss egenberedskap i befolkningen bra, fordi det gjør husholdningene og samfunnet litt mindre sårbare.