28. november 2015 tok Kristin Vollstad (25) fra Nordreisa VM-sølv i kickboksing og 26. november 2016 tok hun EM-gull. Det kom ikke som et sjokk på familien.

– Vi vet hvordan hun har ligget an i terrenget og vi har sett arbeidet hun har lagt ned, sier far Eskil Vollstad.

– Vi har nok ikke blitt så kjempeoverrasket, men det har selvfølgelig vært mye jubel og gledestårer, sier storesøster Malin Vollstad.

Både mor og far var med til Hellas for å støtte Kristin undereuropamesterskapet.

Da finalen gikk satt storesøster Malin hjemme i stua med samboeren sin Jon-Ketil Thybo Hansen, bestemor og tante og streamet kampen over internett.

Voldsom motivasjon

Eskil sier det ikke er noe større hokus pokus med Kristin sin suksess enn at hun har en stor indre motivasjon for det hun driver med.

– Mange utøvere gruer seg til de skal i ringen, men hun virkelig gleder seg. Hun har en voldsom motivasjon for det hun gjør, og hun har gått all in siden hun valgte kickboksing framfor håndball, sier Eskil.

– Og hun har hele tiden lyst til å bli bedre i det hun gjør. Hun har alltid ønsket å utvikle seg, sier mor Gro Pedersen.

Berikende miljø

Hele familien er engasjert i kickboksingmiljøet. Både Malin og Jon-Ketil trener kickboksing, Malin er i tillegg leder og instruktør i Nordreisa kickboxing klubb, der sitter også far som en del av styret. Gro har tidligere sittet i styret til Norges Kickboxing Forbund.

Selv om kickboksing er en tøff sport beskriver de miljøet rundt sport som ekstremt inkluderende.

– Det er et så berikende miljø å være en del av. Når vi er med Kristin som foreldre blir vi dratt med og får skryt for at vi er der, sier Gro.

– Og der er det plass til alle. Alle typer mennesker driver med kickboksing, blant annet leger, advokater og tidligere kriminelle, sier Eskil.

Stor oppslutning

Noen måneder etter at Kristin tok VM-sølv startet Nordreisa Kickboxing klubb opp med et nytt nybegynnerparti.

– Det var ingen problem med promotering etter at Kristin hadde tatt VM-sølv! Sier Malin.

Partiet ble fylt opp i tillegg til at mange fortsatt står på venteliste.

– Vi får hver uke henvendelser på folk som ønsker å starte, sier Gro.

Hadde klubben hatt enda flere trenere kunne de lett startet opp enda et parti.

Pappas boksehansker

Både Kristin og Malin har alltid hatt kickboksing som en del av livet.

– Hun ble vel nesten tatt i mot med boksehanskene? Sier Thybo Hansen.

Da døtrene var små gikk Eskil selv kamper, og da Kristin var ett år graderte han seg til sort belte.

– Vi sto og slo med pappa sine boksehansker på puter helt fra vi var ganske små, sier Malin.

– Det at vi har hatt den idretten sammen har bare vært positivt. Vi har reist sammen og vi har blitt ekstra knyttet gjennom det. Og selv om Kristin har vokst opp med kickboksing er det hun selv som har valgt å satse og det er hun som har lagt ned alt arbeidet, sier Eskil.

Kristin har gått omtrent 100 kamper de siste ti årene, og Eskil har vært der under alle bortsett fra to av dem. Han var i mange år trener for Kristin. Fortsatt er han med på kampene, men nå har han en mer tilbaketrukket rolle.

– Det handler om å være der som mental støtte og som en trygghet, sier Gro.