Sist helg sendte Arnhild Andreassen fra Nordreisa et debattinnlegg til Framtid i Nord. I debattinnlegget tar hun opp det hun mener er hetsing av læstadianere og bibelens syn på likekjønnede ekteskap. Innlegget har hun fått gode tilbakemeldinger på.

– Jeg har fått overraskende mange reaksjoner på debattinnlegget. Man kan tro man står alene i denne verden om mange ting, men mange har ringt og sendt meldinger fra hele landet. Senest onsdag morgen ringte en fra Trøndelag, forteller Andreassen til Framtid i Nord.

– Jeg følte meg veldig liten da jeg sendte inn innlegget, og jeg var redd for tilbakemeldingene. Men det er godt og stort å oppleve så mye raushet – også fra folk som ikke er enige med meg, legger hun til.

Andreassen føler læstadianere blir hetset, og har blitt det i alle fall siden hun var barn.

– Det er en hånlig tone å omtale oss på, men det er ikke noe nytt. Vi har vokst opp med dette, forskjellen nå er kanskje sosiale medier. På nettet kan man tillate seg å ytre på en helt annen måte enn når man snakker direkte til mennesker – kanskje er det forskjellen. Det er mye stigmatisering av oss som gruppe som folk synes er sårt, sier hun.

– Gud vurderer rett og galt

Siden Den Norske Kirke vedtok ekteskap for likekjønnede, har det vært mye debatt. Tidligere hadde læstadianere verken juletre, gardiner eller TV i stua, imens i dag har de aller fleste det likevel. Det kan kanskje gi folk utenfor det læstadianske miljøet en oppfatning om at med litt tid, så godtar læstadianerne likekjønnede ekteskap. Så er det ikke på tide å modernisere i forhold til dette også?

– Hvis vi skal modernisere oss som kristne, så må vi modernisere Bibelen. Hva er vitsen ellers? Vi er ikke imot likekjønnet ekteskap fordi vi er imot mennesker, eller imot at folk skal ha et godt og verdig liv. Men vi må sette oss ned, diskutere og endre bibelen dersom vi skal endre dette synet. Bibelen åpner ikke for likekjønnet ekteskap, men mange er enige i at man skal se bort fra det.

– Man har sett at læstadianerne forandrer seg, også tenker man at dette med likekjønnet ekteskap blir holdt fast på til et visst punkt, før en slipper det som alt annet. Til syvende og sist er det kun Gud som vurderer hva som er rett og galt og ikke vi.

Mener biskopene sviktet

Andreassen er ikke for likekjønnet ekteskap, da bibelen taler imot.

– Det er problematisk at kirkemøtet har sagt at to syn skal råde. Bibelen har ett syn på det, imens kirkemøtet har sagt man kan ha to forskjellige syn på det. Det blir som å åpne for høyre- og venstreregel i trafikken, og da blir det kollisjoner. Jeg mener i utgangspunktet at det er biskopene som har sviktet helt og totalt i forhold til likekjønnet ekteskap, da de ikke har turt å stå på bibelens lære og da blir alt dette en følge av det.

En kirke i endring

Kirkesamfunnet i nord har endret seg mye. Andreassen mener det er lite rom igjen for læstadianere i dagens kirke.

– Det som skjer nå, er at deler av kristenlivet trekker seg ut av Den norske kirke. Jeg er ikke sikker på at det er det beste for oss selv. Det er en veldig fragmentering blant de kristne, og det finnes noen kirkesamfunn vi kan sammenligne oss med og som sikkert vil betjene oss. Men jeg liker ikke fragmenteringa som skjer. Bakgrunnen for gudstjenesten er at de troende samles, imens i dag bruker de fleste den til seremonier. Jeg tror vi blir litt i veien, da behovet for å samles som troende er mindre for folk flest. Men en sak har mange sider, og noe av årsaken til situasjonen i kirka, er vi selv også årsak til. Vi kristne og læstadianere har blitt mindre flinke å bruke Guds ord og samles om Guds ord. Vi er åndelig sløv på mange måter – det er også et bilde av dagens situasjon.

– Jeg håper at det fortsatt er rom for oss i Den norske kirke, legger hun til.

– Finnes en smertegrense

– Boikotter du kirka?

– Jeg boikotter ikke kirka og har aldri tenkt at jeg boikotter den. Men det finnes en smertegrense også for hva vi er villige til. Jeg tenker at jeg i større grad vil bruke kirka når det passer, for eksempel til de store anledningene. Men jeg vil nok se forsamlinga som mitt åndelige hjem.

– Jeg kommer til å gå i kirka når jeg tenker at det er greit. Det er ikke bare i forhold til den enkelte prest, men i forhold til at det over tid har skjedd en utvikling i kirka, som gjør at jeg ikke har samme tilhørighet til den som tidligere, legger hun til.

– Tror du mange læstadianere driver en slags boikott, eller ikke går i kirka på grunn av enkelte prester?

– Jeg tror ikke noen sier de boikotter kirka. Men jeg tror mange læstadianere i større grad vurderer når man bruker kirka. Det har ikke bare med presten å gjøre. Det er ikke for ingenting at man føler en sorg for det som skjer.