I stortingsmelding 19 (2016-2017) ble det i mars lagt fram en egen reiselivsmelding. I reiselivsmeldinga kommer det fram at regjeringen ønsker å satse på et bærekraftig reiseliv, og at bærekraft og miljøhensyn må være et premiss for den norske reiselivsnæringa. Regjeringa ønsker å fremme styring av ferdsel i naturen ved blant annet merking av stier.
Hvordan får vi vekst i naturbasert, bærekraftig reiseliv?
– Kommunene som satser på reiseliv har større utfordringer med tilrettelegging og bygging av infrastruktur, for eksempel stier, toalett og parkering. Hos oss er Gorsabrua et eksempel som vi har satsa mye på, og det er mye trafikk inn. Men det finnes ikke midler til å vedlikeholde det, sier Leiros.
– I reiselivsmeldinga tar man ansvaret vekk ved å henge det på kommune og private aktører, legger han til.
Den nye oljen
Leiros mener tiltak ved ofte brukte turistområder i naturen ikke kan utsettes.
– Hvis regjeringa tror at reiseliv skal bli den nye oljen, så må de legge penger på bordet som kommunene kan søke på.
– Men det er bra at det kommer reiselivsmelding, for det er en voksende næring. Men det skjer her og nå – det er nå vi må ha midler til å tilrettelegge som bærekraftig reisemål.
- Turistene er opptatt av det som tilbys i hele Nord-Troms
– For eksempel i Lofoten, Prekestolen og Trolltunga kommer det veldig mange turister inn, men det er ingenting som kan ta imot folkemengdene. Da blir det «negativ turisme» fordi turistene selv snakker ned reisemålene, sier Leiros.
Leiros mener det må være det offentlige sitt ansvar å tilrettelegge de populære turstiene.
– Det må være et offentlig ansvar å gjøre denne typen tiltak. En ting er turistene som kommer inn gjennom reiseselskapene, men den største flommen av folk er de som reiser selv.
Millionbeløp for Kåfjord
I Kåfjord er det laget en prioriteringsliste over hvilke turistområder i naturen som trenger utbedring, og det er snakk om et større beløp for å kunne gjennomføre det.