Riksantikvaren har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet etablert et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse som omfatter alle landets fylker. Riksantikvaren ønsker med kartleggingen i Troms å velge ut landskap som kan vise viktige trekk i fylkets historie og som også er viktige i en nasjonal sammenheng.
I sommer la Riksantikvaren ut høringsutkast for prosjektet "Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms". Flere områder i Nord-Troms er tatt med som kulturhistoriske landskap, blant annet Reisadalen. Fylkespolitiker fra Nordreisa John Karlsen (Frp) er svært skeptisk til å tegne inn et stort område av kommunen i utkastet.
– Det står at "hensyn må tas", og det er selvfølgelig at vi skal ta hensyn til punktvise områder med kulturhistorisk interesse. For eksempel Tørfoss gård, men her er absolutt hele Reisadalen tegnet inn!
– Jeg kommer aldri til å gå med på dette
I høringsutkastet heter det blant annet at "Retningslinjer og generelle bestemmelser bør ivareta verdiene og sette rammer for arealbruken.".
Karlsen er bekymret for konsekvensene dette kan få for privatpersoner og næringsutvikling i området, spesielt med tanke på turistnæring.
– Det er veldig diffust hva dette innebærer. Dersom det blir det blir slik at kulturmyndighetene kan gripe inn og skal kunne komme med innsigelser vil prosesser dra ut. En næringsaktør vil kunne gi opp for vedkommende i det hele tatt har begynt. Når forskriftene ikke er ferdig er det veldig risikabelt.
– Jeg vil kalle dette for et makkverk. Jeg kommer aldri til å gå med på dette, sier Karlsen.
Det samme står om områdene; Spildra, Skorpa og Nøklan, Skardalen og øvre Manndalen, Skibotn og fjellområdene i Storfjord.
I retningdslinjer for forvaltning av Nordre Arnøy står det blant annet at, "Nye tiltak og ny bebyggelse må unngås ved hellegropfeltene." og "Bestemmelser og retningslinjer bør ivareta estetiske hensyn og sikre gjenreisningsbebyggelsens særpreg og organisering i landskapet."
Tverrpolitisk enighet
Nå har fylkestinget i Troms satt saken på vent. Karlsen forklarer at næringslivet på Senja oppsøkte fylkestinget som ba politikerne stoppe prosjektet.
– De ba oss om å stoppe dette, og det var tverrpolitisk enighet om å utsette saken til mars slik at kommunene får behandle saken på nytt.
Karlsen sitter også i Nordreisa kommunestyre. Han sier saken ikke har blitt behandlet politisk i Nordreisa. Torsdag 26. oktober er det møte i Nordreisa kommunestyre. Karlsen skal da ta opp saken om kulturhistoriske landskap.
– Jeg kommer til å spørre ordføreren hvorfor denne saken ikke har blitt behandlet politisk. Hadde ikke vi på fylkestinget vært våkne hadde dette gått rett gjennom.
Ordføreren: - Dette må vi se nærmere på
I mars 2016 sendte Riksantikvaren ut brev til Nordreisa kommune med orientering om oppstart av arbeid og ønske om møter med kommunene. I dette brevet står det kommuner med slike landskap blant annet bør vise hensyn til disse landskapene ved planer om store tiltak, for eksempel planer for samferdsel, kraftutbygging og kraftoverføring.
Ordfører i Nordreisa kommune, Øyvind Evanger, bekrefter at saken kun har blitt behandlet administrativt. Hvorfor denne saken ikke har blitt behandlet i kommunestyret kan ikke ordføreren svare på.
- Jeg er usikker. Det kan hende høringsfristen var på sommeren og at administrasjonen har sett at de politiske utvalgene ikke var til stedet, sier Evanger.
Han sier det er helt naturlig at saken blir behandlet politisk.
- Nå har fylkestinget bestemt at saken skal behandles på nytt, og det er veldig greit. Dette er noe vi må se nærmere på, sier Evanger.
Sårbarhet og retningslinjer
I Riksantikvarens høringsutkast er det listet opp sårbarhet og retningslinjer for forvaltning for hvert område. Dette er fra avsnittet om Reisadalen:
"Hensynet til landskapet og kulturminnene bør vektlegges ved alle nye tiltak, slik som hyttebygging og reiselivsutvikling. Dette bør nedfelles i generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel.
• Tiltak langs elva slik som masseuttak og elveforbygninger bør være minimale.
• Gjengroing i dalsiden og langs dalbunnen er nå den største trusselen mot kulturminnene.
• Det bør utarbeides informasjon om tidligere bruk av de kvenske stedsnavnene, blant annet gjennom skilting.
• Området bør vises i kommuneplanens arealdel som hensynssone c) med særlige hensyn til landskap og bevaring av kulturmiljø. Retningslinjer og generelle bestemmelser bør ivareta verdiene og sette rammer for arealbruken."
Riksantikvarens høringsutkastet finner du her.