– Vi er vitne til en massakre i beitemarka vår.
Geir-Tore Larsen (50) driver et gårdsbruk i Kitdalen som har fått seg en skikkelig knekk i høst. Av rundt femti lam som ble sendt ut på beite kom bare cirka 10 tilbake.
– Ja, jeg har en tapsprosent på 80 prosent. Så det er en solid utradering, sier Larsen.
– Det vanlige på landsbasis er to-tre prosent, så det er høye tall, sier Sten Nystad, som driver gårdsbruk i Signaldalen.
Han har også hatt store rovdyrstap i år, selv om prosentandelen ikke er like blodig som kollegaen fra Kitdalen. Sauebonden, som også er lokalpolitiker for Frp, er klar på at noe må gjøres.
– Vi må kreve ekstraordinær skadefelling i området øyeblikkelig. Vi må gå sammen og kreve at dette området prioriteres nå, sier Nystad.
Birger Larsen, en annen sauebonde i Kitdalen, sier han akkurat har regnet på sine egne tapstall.
– Den er på 36 prosent. Jeg har med andre ord mistet én av tre dyr og det syns jeg er for jævlig, sier Birger Larsen.
– Vi snakker om rundt 240 dyr i denne delen av Storfjord som er tatt i år. Det er et helt gårdsbruk som er tatt av rovdyr alene. Og det er et forsiktig anslag, sier Nystad.
Kan bli mulig å jakte kongeørn
I en skvis
Geir-Tore Larsen sier at han ikke kan leve med slike tapstall – spesielt når han mener han ikke får dekt mer enn en brøkdel av tapene gjennom rovvilterstatningsordningen til Fylkesmannen.
– Nei, vi får ikke dekt de reelle tapene. Jeg har ikke giddet å søke de siste årene engang etter at jeg fikk erstatning for et lam etter å ha mistet 30, sier Geir-Tore Larsen, og fortsetter:
– Vi havner i en forferdelig skvis. For at vi skal få produksjonstilskudd så må man sende et visst antall dyr til slakt. Når så rovdyrene har forsynt seg, så har du kanskje så lite lam igjen at du havner på lista over produsenter med svak drift. Da mister du tilskudd. Så da har du tredobbelt tap: Du mister dyr du skulle selge, man får ikke dekket de tapene man har og så får du ikke produksjonstilskudd fordi driften er for svak, sier, Geir-Tore Larsen.
Tiltak
– Hvordan holder du ut å miste så mange dyr?
– Jeg satser på at det er et engangstilfelle og at det blir gjort tiltak nå. Jeg kan ikke gå på en slik smell til neste år også. Jeg vurderer forsinket beiteutslipp og mye tidligere nedsanking. Kanskje er det også aktuelt med et inngjerdet område der rovdyrene ikke slipper til, sier Larsen, som sier han også har vurdert å gi seg med sauehold. Det er han ikke alene om i Storfjord.
– Det er klart man teller på knappene. Man kan jo lure på om det er noen vits, sier Birger Larsen.
– Levebrødet blir bokstavelig talt spist opp
Siden 1850-tallet
– Når halvparten av bøndene vurderer å slutte, så må det være et kraftig varselsignal til politikerne i Storfjord. Vil man ha sauebønder i kommunen eller ikke, sier Sten Nystad.
– Men er det i det hele tatt liv laga for sauehold i dette området når rovdyrene er såpass nærværende?
– Nå har man hatt sauedrift her i dalen siden 1850-tallet, så det bør gå an videre også. Men problemet nå er at rovdyrene blir vernet. Det kan ikke fortsette og derfor står bøndene i Storfjord sammen om dette, sier Nystad.