Voksenopplæringen på Skjervøy er i alle fall overbevist om at «norske aktiviteter» er midt i blinken for flyktningene i kommunen. Og det er ingen grunn til å tro at ikke hovedpersonene selv er enige.
Khoder Houlani (30) har i alle fall håndlaget med de norske grovbrødene.
– Ja, jeg har jobbet som baker hjemme i Syria. Så dette går greit, sier Khoder, som flyktet til Norge fra Homs.
– Det er første gang vi er på kjøkkenet, men det har gått veldig bra. De er flinke til å lage mat og elevene er veldig positive, sier Kari Mathiassen, lærer ved Voksenopplæringen.
Det gjør også Rana Haj Eslah (32) fra Damaskus. Hun har bare bodd noen få måneder i Norge, men snakker allerede brukbart norsk. Og ikke minst baker hun utmerkede norske grovbrød.
– Men jeg er ikke vant til dette. Hjemme i Syria er det vanlig å kjøpe brød, sier Rana.
Fred for familien
Hun er universitetsutdannet og jobbet som lærer på en barneskole i hjemlandet. Hun er glad for tilbudet Voksenopplæringen har på Skjervøy.
– Jeg har lært mye av lærerne og har lyst å jobbe som lærer i Norge. Da er det viktig å kunne språket, sier Rana som flyttet til Skjervøy med mann og ett barn.
– Det jeg liker best med Skjervøy er at det er fred her – fred for mitt barn.
Har flyktet fra Syria
60 elever
Ragnhild Steien, leder for Flyktningtjenesten og Voksenopplæringen i Skjervøy kommune, sier at Skjervøy har tatt imot mange flyktninger de siste årene. For øyeblikket er det rundt 70 stykker bosatt i kommunen. Det krever innsats.
– Vi fikk 12 flyktninger bare i forrige uke. Så nå har vi 71 bosatte flyktninger, sier Steien.
Voksenopplæringen har rundt 60 elever, men det er ikke bare flyktninger.
– Nei, det er både flyktninger og arbeidsinnvandrere og familiegjenforente med norske statsborgere. Vi har 30 elever på dagtid og 30 på kvelden, så vi fyller noen klasserom, sier Steien.
Det gir seg utslag i trangboddhet også på kontorfronten på skolen. Men det går rundt.
– Det er trengsel her, ja. Ragnhild var alene her for fire år siden. Fra nyttår er vi 4,7 stillinger i Voksenopplæringen og Flyktningtjenesten, sier kultur- og undervisningssjef Arild Torbergsen.
Heldige
Skjervøy har et toårig, obligatorisk introduksjonsprogram for voksne innvandrere.
– De skal igjennom norskopplæring, samfunnskunnskap og så skal dem forberede seg på yrkes- og samfunnsliv. Da prøver vi å yrkesrette dette programmet så mye som mulig for å få folk ut i jobb. Det er jo målet når de er ferdig med disse to årene, og noen er så heldige at de kommer seg ut i jobb før de er ferdige med programmet. Det er helt spesielt. Det er faktisk 13 som er i jobb av de 71. Vi er heldige på Skjervøy som har for eksempel Lerøy, ISS og Skjervøy helsesenter. Jeg syns det er viktig å understreke at integrering er hele Skjervøy-samfunnet sitt ansvar, og ikke minst har innvandrerne et ansvar selv, sier Steien.
– Og inne i det tallet på 71 er det jo mange barn. Så da er det en bra andel av de voksne som er i jobb, sier Arild Torbergsen.
PÅ alle kurs
Jiraporn Angell (33) fra Thailand har i alle fall tatt ansvar for å lære seg det norske språket etter at hun flyttet til Skjervøy for ett år siden. Voksenopplæringen tilbyr fire kurs på ulike nivåer. Angell deltar på alle.
– Det mest avanserte nivået er litt vanskelig, men det går greit, sier Angell.
Jiraporn Angell medgir at det er vanskelig å lære norsk.
– Ja, det er det. Men det er også spennende å lære et nytt språk, sier Jiraporn, før hun gyver løs på en ny oppgave på norskprøven.
Færre flyktninger skal bosettes i Norge til neste år