Staten refunderer deler av utgiftene for kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. For Nordreisa kommune sin del lå det i budsjettet at 1,6 millioner kroner av utgiftene i 2016 for et bokollektiv skulle dekkes av denne refusjonen. Dette ville utgjøre 80 % av utgiftene for bokollektivet.

Søknad om refusjon skal sendes til Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som behandler søknadene. På regjeringen.no opplyses det at endelig frist for å sende søknad om refusjon er den 1. august 2017.

I en resultatrapport som ble lagt fram for Oppvekt- og kulturutvalget 07. desember står det at Nordreisa kommune ikke har søkt om refusjon før frist og kommunen risikerer å miste denne refusjonen, som tilsvarer 1,6 millioner kroner.

"Tilbakeføring av tilskuddet vil derfor bli belastet bokollektivet, noe som vil føre til et overforbruk for dette ansvaret og et dårligere total resultat for sektoren.", står det i rapporten.

- Skal ikke skje

Leder for Oppvekt- og kulturutvalget, Siv Elin Hansen, fikk vite om saken under møtet 07. desember. Hun sier det er uheldig at kommunen ikke har søkt om refusjon før fristen.

- Det er veldig beklagelig. Noe slikt skal ikke skje. Det er ikke lagt inn forslag for innsparing av de tapte midlene, sier Hansen.

Nordreisa kommune har lenge vært på ROBEK-lista, og har over lang tid spart der det har vært mulig innenfor alle sektorer. Hansen er ikke fornøyd med at kommunen kan miste budsjetterte inntekter.

- Det er veldig fortvilende for oss å legge inn innsparingstiltak og så tapes inntekter i andre enden, sier Hansen.

Tillit til administrasjonen

Politikerne har bedt rådmannen i kommunen om å gå gjennom rutinene i administrasjonen for å sikre at dette ikke skjer igjen.

- Det er en rutinesvikt. Vi forventer at rådmannen får på plass et system som sikrer at dette ikke skal skje. Jeg har tillit til at rådmannen skal få på plass dette, sier Hansen.

Kommunen har mulighet til å ta igjen de tapte inntektene dersom de ikke blir refundert ved å benytte seg av penger på bok.

- Vi har et disposisjonsfond fra i fjor, men vi kan ikke leve etter en slik leveregel. Målet må være å holde budsjettet.

- Svært beklagelig

Rådmann i Nordreisa kommune, Anne-Marie Gaino, sier saken er sterkt beklagelig. Hun forklarer at saken ble oppdaget da økonomikontoret etterspurte hvor det ble av refusjonen som var budsjettert med.

- Da ble det oppdaget at søknaden ikke var sendt. Jeg tør ikke svare på hva som er årsak til at søknaden ikke ble sendt, det blir bare spekulasjoner, sier Gaino.

Selv skal hun etterspurt om kravet var sendt i januar 2017. Altså i god tid før søknadsfristen 1. august.

- Jeg fikk beskjed om at refusjonskravet skulle bli sendt så snart som mulig. Jeg slo meg til ro med dette, men så viste det seg dessverre at det ikke var sendt noen refusjonskrav.

RÅDMANN: Anne-Marie Gaino sier de skal gå gjennom rutinene for å kunne fange opp lignende svikt. Foto: Arkivfoto

Rådmannen sier de nå skal gå gjennom rutinene for å hindre at dette ikke skjer igjen.

- Vi trodde vi hadde definert ansvaret. Vi trodde det holdt, men vi ser altså at det ikke er nok. Vi må tenke hva vi kunne gjort for å hindre at dette skjer igjen. Det kan skje menneskelig svikt, det er klart, men vi må se hvordan vi kan fange det opp når det skjer, sier Gaino.

Skal møte med Bufetat

Kommunen har etterspurt møte med Bufetat for å diskutere saken. Tirsdag 19. desember skal de avtale møtetidspunkt, rådmannen håper møtet blir avholdt i år.

- Da skal vi legge fram saken fra vårt ståsted. Vi er i gang med arbeidet med refusjonskravet, slik at det er klart og vi har eksakte beregninger for hva som er refusjonsberettiget.

Gaino forklarer at dette er nytt for kommunen da det i 2016 var første gang kommunen bosatte enslige mindreårige flyktninger. Dermed var det også første gang kommunen skulle sende søknad om refusjon. Fra 2017 får kommunene fast tilskudd for hver enslig mindreårige flyktning.

- Vi vil måtte spare

Refusjonen som ikke er søkt om er budsjettert som inntekt for kommunen. Dersom Nordreisa ikke får refusjon fra Bufetat må inntekten tapsføres, og må kommunen ta igjen pengene på en annen måte.

- Vi vil måtte spare, kanskje ta igjen noen av midlene ved å redusere tjenestenivået. Heldigvis er vi i den situasjonen at vi har et disposisjonsfond, som kan brukes til eventuelt merforbruk i regnskapet, sier Gaino som legger til at det er politikerne som til slutt avgjør om tapet skal dekkes ved innsparing eller ved bruk av disposisjonsfond.

Siv-Elin Hansen (Sv) sier det er fortvilende å legge inn sparetiltak når inntektene tapes i andre enden. Foto: Jonas René Johansen