– Jeg spiller Gestapo-sjef Kurt Stager som er sendt til Tromsø for å stanse en skøyte med tolv sabotører. Det er en liste som gjør at nazistene jager Baalsrud så målrettet. Stager gjør akkurat det han er programmert til å gjøre, uten følelser, bare frustrasjon over å ikke få tak i den tolvte mannen, sier Meyers.

Kaldt og vanskelig

Hva syntes du var det mest utfordrende med innspillingen?

– Vel, jeg spiller en tysker og jeg kan ikke snakke tysk, ler han.

– Jeg måtte lære replikkene mine på tysk, det var veldig utfordrende. Og selvsagt, hver film som viser fantastisk, rå natur og villmark, er utrolig utfordrende å spille inn. Det er kaldt og vanskelig. En må gjenskape farlige og livstruende situasjoner på en trygg og ufarlig måte. Det er utfordrende, sier Meyers.

EN FLOTT GJENG: Harald Zwart (f.v.), Thomas Gullestad, Mads Sjøgård Pettersen, Aggie E. Peterson, forfatter Tore Haug og Johathen Rhys Meyers. Foto: ODA SKOGHEIM

Alt skal klaffe

Det er tidskrevende og vanskelig å skape gode filmer. Jonathan sammenligner filmproduksjonen med kakebaking.

– For at en film skal bli en suksess, så må alt klaffe, noe som i bunn og grunn er et mirakel. Tenk deg at 250 forskjellige mennesker skal samarbeide om å lage én kake. Enten blir det fantastisk eller så blir det bare søl.

Hvordan var det å spille inn film i Nord-Norge?

– Det gikk overraskende bra. Det var ikke så veldig vanskelig, annet enn at det var et par dager som var utrolig kalde og lange, men det gikk fint. Det var ingenting negativt utenom akkurat det. Alle menneskene vi har møtt har vært utrolig hyggelige, og spesielt i Lyngen. De hadde god mat og en fin atmosfære på stedet jeg overnattet, i tillegg til at menneskene på settet var fantastiske.

Familien elsker Nord-Norge

Hvordan føles det å være ferdig med filmen?

– Det er dette vi har jobbet opp mot, så det er godt å være ferdig. Litt rart å tenke på at da vi startet med dette så var sønnen min nyfødt, og i dag fyller han ett år. Så det har vært et helt år. Heldigvis har jeg hatt familien min med meg store deler av tiden.

SAMMEN MED FORFATTEREN: Jonathan sammen med forfatter Tore Haug, som har skrevet boken «Jan Baalsrud og de som reddet ham». Filmen «Den 12. mann» er basert på boken til Haug. Foto: ODA SKOGHEIM

Hvordan liker familien din Nord-Norge?

– Sønnen min elsker det. Han har fått litt ekstra oppmerksomhet siden han har bursdag, med ballonger og kake. Så han koser seg veldig mye.

Trivdes i Lyngen

Jonathan forteller at de ofte fikk høre at flere fra filmteamet så ut som «typiske sørlendinger», sammenlignet med lokalbefolkningen.

– Når et helt filmsirkus ankommer ei lita bygd som Lyngen, så sier det seg selv at vi skaper litt røre i hverdagen til folk. Vi prøvde så godt vi kunne og ikke forstyrre livene til lokalbefolkningen så veldig mye, smiler Meyers.

Tror på suksess

– Når et helt filmsirkus ankommer ei lita bygd som Lyngen, så sier det seg selv at vi skaper litt røre i hverdagen. Det er en veldig bra film, så jeg tror den vil bli veldig godt tatt imot. Men for at denne filmen skal bli en suksess, så må den først og fremst bli en suksess i Norge. Hvis ikke så er det hardt å få andre til å interessere seg i historien. Hvis befolkningen i landet vil at andre land skal se på filmen som en viktig krigsfilm, så må det norske folk dra på kino for å se den. For resten av verden vil den bli interessant uansett, for det er en utrolig bra krigsfilm, avslutter Meyer.

Gleder du deg til å se filmen?

– Når et helt filmsirkus ankommer ei lita bygd som Lyngen, så sier det seg selv at vi skaper litt røre i hverdagen Jeg gleder meg, men jeg kommer ikke til å skjønne noen ting. Jeg tror ikke filmen vises med engelsk tekst, så det eneste jeg vil forstå er det som blir sakt på tysk, ler Meyers.